1 Pita 2

1 Ko ia ke liʻaki ʻae fai kovi kotoa pē, mo e kākā kotoa pē, mo e mālualoi, mo e meheka, pea mo e feleakoviʻaki kotoa pē,

Dere har tatt imot Guds evige budskap. Kvitt dere derfor med all ondskap og falskhet. Slutt med å spille perfekte, og legg bort misunnelse og stygt snakk om hverandre.

2 Pea mou holi lahi, ʻo hangē ko e fānau toki fāʻeleʻi, ki he huʻahuhu taʻekākā ʻoe folofola, koeʻuhi ke mou tupu ai:

”Dere har jo fått smake Herrens godhet.” Vær derfor som nyfødte barn, som lengter etter å få suge i dere mer av den åndelige melken. Ja, sug i dere av Guds budskap, så skal dere vokse opp og forstå mer og mer av den frelse han har gitt dere.

3 He kuo mou kamata ʻoku ʻaloʻofa ʻae ʻEiki.

4 ‌ʻAia ʻoku mou haʻu ki ai, ko e maka moʻui, kuo siʻaki moʻoni ʻe he kakai, ka kuo fili ʻe he ʻOtua, pea ʻoku mahuʻinga,

Dere har kommet til den levende Jesus Kristus. Han er den steinen som ikke var brukbar i menneskers øyne, men som er valgt ut og verdifull for Gud.

5 Ko kimoutolu foki, ʻoku hangē ko e ngaahi maka moʻui kuo langa hake, ko e fale fakalaumālie, ko e kau taulaʻeiki māʻoniʻoni, ke ʻohake ʻae ngaahi feilaulau fakalaumālie, ʻoku ʻaonga ki he ʻOtua ʻia Sisu Kalaisi.

Selv er dere nå levende byggesteiner, som Gud vil bruke for å reise sin menighet, sitt åndelige tempel. Dere har blitt prester for Gud, og ved Guds Ånd kan dere tjene ham. Denne tjenesten blir et offer som han tar imot med glede på grunn av det som Jesus Kristus har gjort.

6 Ko ia ʻoku tuʻu ai foki ia ʻi he tohi, “Vakai, ʻoku ou ʻai ʻi Saione ʻae fungani maka tuliki, kuo fili, pea mahuʻinga: pea ko ia ʻe tui kiate ia, ʻe ʻikai mā ia.”

Gud sier i Skriften:”Lytt! Jeg legger i Jerusalem en utvalgt og verdifull hjørnestein. Den som tror på ham, vil ikke bli skuffet.”

7 Ko ia, ʻoku mahuʻinga ia kiate kimoutolu ʻoku tui: ka kiate kinautolu ʻoku taʻetui, “ko e maka naʻe liʻaki ʻe he kau tufunga, ko ia ia kuo ngaohi ko e fungani [maka ]ʻoe tuliki,

Ja, Kristus er verdifull for dere som tror på han. For de derimot som ikke tror, har”den steinen som ikke var brukbar for bygningsarbeiderne, blitt selveste hjørnesteinen,

8 Pea ko e maka tūkiaʻanga mo e maka fakaʻita kiate kinautolu ʻoku taʻetui ki he folofola, pea tūkia: ʻaia foki naʻe tuʻutuʻuni ʻakinautolu ki ai.”

ja, en brysom stein som de dunker borti, en stein som de snubler over.” De snubler fordi de ikke tar imot Guds budskap og er lydige mot det. Slik var det bestemt allerede fra begynnelsen av for disse menneskene.

9 Ka ko e kakai kuo fili ʻakimoutolu, ko e kau taulaʻeiki fakaʻeiʻeiki, ko e kakai māʻoniʻoni, ko e kakai kuo fakatau; koeʻuhi ke mou fakahā ʻae ʻulungāanga lelei ʻo ia naʻa ne ui mai ʻakimoutolu mei he poʻuli ki heʻene maama lahi:

Dere som derimot tror på budskapet, har”blitt innbudt av Gud til å være hans folk og til å være prester som tjener ham.” Ja,”dere tilhører Gud fullt og helt. Dere er hans eget folk som skal fortelle andre om hans fantastiske gjerninger.” Dere har blitt ført ut av det åndelige mørke og kommet til hans vidunderlige lys.

10 ‌ʻAkimoutolu naʻe ʻikai ko ha kakai ʻi muʻa, ka ko eni ko e kakai ʻae ʻOtua: naʻe ʻikai ke ʻilo ʻae ʻaloʻofa, ka ko eni kuo ʻilo ʻae ʻaloʻofa.

Dere som ikke før var et folk, får nå være Guds eget folk. Nå har han vist medfølelse med dere som han tidligere ikke viste medfølelse.

11 ‌ʻOku ou kole atu, ʻe kāinga ʻofeina, ke mou hangē ko e kau muli mo e ʻāunofo, ke taʻofi ʻakimoutolu mei he ngaahi holi fakakakano, ʻaia ʻoku tauʻi ʻae laumālie;

Kjære venner, dere lever som fremmede i denne verden. Derfor vil jeg oppfordre dere til ikke å gi etter for de egoistiske begjær som vil ta makten over dere og skade dere.

12 Pea fai ke lelei hoʻomou moʻui ʻi he ʻao ʻoe kakai Senitaile: koeʻuhi, ʻi ha meʻa ʻoku nau lauʻikovi ai ʻakimoutolu ʻo hangē ko e kau fai kovi, ke nau mamata ki hoʻomou ngaahi ngāue lelei, pea fakamālō ai ki he ʻOtua ʻi he ʻaho ʻoe ʻaʻahi.

Tenk på hvordan dere opptrer blant dem som ikke tror. La dem få se at dere gjør det som er godt. Da vil de som før anklaget dere, hylle Gud den dagen han besøker dem.

13 Fakavaivai ʻakimoutolu ki he tuʻutuʻuni kotoa pē ʻae tangata koeʻuhi ko e ʻEiki: pe ki he tuʻi, ʻaia ʻoku lahi taha pe;

Etter som dere tilhører Herren Jesus, skal dere underordne dere den regjering og de myndigheter som finnes i landet. Regjeringen har jo etablert ordensmakten for å straffe dem som gjør ondt og lønne dem som gjør godt.

14 Pe ki he kau pule, ʻakinautolu kuo ne fakanofo koeʻuhi ke tautea ʻae kau fai kovi, ka ke fakamālō kiate kinautolu ʻoku fai lelei.

15 He ʻoku pehē ʻae finangalo ʻoe ʻOtua, ke mou fakanoaʻi ʻaki ʻae fai lelei ʻae faʻa launoa ʻae kakai vale:

Gud vil at dere ved å gjøre det som er godt, skal stoppe munnen på dem som kommer med dumme anklager mot dere.

16 ‌ʻO taau mo e tauʻatāina, kaeʻoua naʻa maʻu ʻae tauʻatāina ke hangē ko e ʻufiʻufi ʻoe angahala, ka mou hangē ko e kau tamaioʻeiki ʻae ʻOtua.

Jesus Kristus har kjøpt dere fri fra synden, men utnytt ikke denne friheten til å gjøre det som er ondt. Husk på at dere har fått friheten for å kunne tjene Gud.

17 Fakaʻapaʻapa ki he kakai kotoa pē. ʻOfa ki he kāinga lotu. Manavahē ki he ʻOtua. Fakaʻapaʻapa ki he tuʻi.

Dere skal behandle alle mennesker med respekt. Elsk deres troende søsken. Vis ære mot Gud, og ha respekt for regjering og myndigheter.

18 ‌ʻAe kau tamaioʻeiki, mou fakavaivai ki hoʻomou ngaahi ʻeiki ʻi he manavahē

Dere som er slaver, må sette eierne foran dere selv. Vær lydige og respekter eierne, ikke bare når de er vennlige og behandler dere godt, men også når de er harde og urimelige.

19 He ko e meʻa ʻaonga eni, ʻo kapau ʻe kātaki ʻe ha taha ʻae mamahi mo e tautea taʻetotonu, ko ʻene loto [lelei ]ki he ʻOtua.

I Guds øyne gjør dere noe stort når dere er villige til å lide urettferdig, for å være lydige mot Gud.

20 He ko e hā hono lelei, ʻoka tautea ʻakimoutolu ʻi hoʻomou fai kovi, pea ʻoku mou faʻa kātaki ia? Ka ʻoka mou ka mamahiʻia ʻi hoʻomou fai lelei, pea faʻa kātaki, ʻoku lelei ia ki he ʻOtua.

Dersom dere handler galt og på grunn av det må tåle å bli slått og straffet, hva er det å være stolte av? Om dere derimot handler rett og likevel må lide for det, da er det stort i Guds øyne.

21 He ko e meʻa ia kuo uiuiʻi ʻakimoutolu ki ai: he naʻe mamahi ʻa Kalaisi maʻamoutolu, pea kuo ne tuku mai ha faʻifaʻitakiʻanga kiate kimoutolu, ke mou topuvaʻe taha mo ia:

Den som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, må være villig å lide. Kristus selv måtte lide for alles skyld og har gitt dere et eksempel for å følge etter.

22 ‌ʻAia naʻe ʻikai ke ne fai ha angahala, pea naʻe ʻikai ʻilo ha kākā ʻi hono fofonga.

Kristus syndet aldri, og han sa alltid sannheten.

23 ‌ʻAia naʻe ʻikai ke toe manuki ʻi hono manukia ia; ʻi heʻene mamahi, naʻe ʻikai te ne fakamana; ka naʻa ne tuku ia kiate ia ʻoku fakamaau māʻoniʻoni:

Når han ble hånet, svarte han ikke med å håne tilbake, og når han måtte lide, truet han ikke fiendene. Nei, han overlot straffen til Gud, som en dag vil dømme alle rettferdig.

24 ‌ʻAia naʻa ne fua tokotaha pe ʻi hono sino ʻoʻona ʻetau ngaahi hia ki he ʻakau, koeʻuhi ʻi he ʻetau tauʻatāina mei he angahala, ke tau moʻui ki he māʻoniʻoni: pea ko e meʻa ʻi hono ngaahi ta kuo ko mou moʻui.

Han bar syndene våre på sin egen kropp da han døde på korset. Gjennom dette er vi satt fri fra syndens makt og kan følge Guds vilje. Ja, ved hans sår har dere blitt legt.

25 He naʻa mou tatau mo e fanga sipi ʻalu hēhē pe; ka kuo mou foki mai eni ki he Tauhi mo e Leʻohi ʻo homou laumālie.

Dere var som sauer på villstrå, dere var borte fra Gud, men nå har dere vendt tilbake til ham som er deres gjeter og beskytter.