< Romarbrevet 6 >

1 Vad skola vi då säga? Skola vi förbliva i synden, för att nåden skall bliva så mycket större?
Hva betyr da dette? Skal vi fortsette å synde, slik at Gud kan vise sin godhet og tilgi oss gang på gang?
2 Bort det! Vi som hava dött från synden, huru skulle vi ännu kunna leva i den?
Nei, selvfølgelig ikke! Synden har jo ikke lenger noen makt over oss. Hvordan kan vi da fortsette å synde?
3 Veten I då icke att vi alla som hava blivit döpta till Kristus Jesus, vi hava blivit döpta till hans död?
Vet dere ikke at alle vi som har blitt døpt inn i fellesskapet med Jesus Kristus, også døde sammen med ham da vi ble døpt?
4 Och vi hava så, genom detta dop till döden, blivit begravna med honom, för att, såsom Kristus uppväcktes från de döda genom Faderns härlighet, också vi skola vandra i ett nytt väsende, i liv.
Ja, gjennom dåpen er vi både døde og begravd sammen med ham. På samme måten som Kristus ble vakt opp fra de døde ved sin Fars store makt, får også vi nå leve et nytt liv.
5 Ty om vi hava vuxit samman med honom genom en lika död, så skola vi ock vara sammanvuxna med honom genom en lika uppståndelse.
Om vi altså har blitt fullt og helt forent med Kristus gjennom det å dø sammen med ham, da skal vi også bli levende igjen sammen med ham.
6 Vi veta ju detta, att vår gamla människa har blivit korsfäst med honom, för att syndakroppen skall göras om intet, så att vi icke mer tjäna synden.
Vi vet at vårt gamle ego ble spikret fast på korset sammen med ham, for at synden skulle miste makten over oss. Derfor er vi ikke lenger slaver under synden.
7 Ty den som är död, han är friad ifrån synden.
Den som er død, kan jo ikke bli lokket til å synde.
8 Hava vi nu dött med Kristus, så tro vi att vi ock skola leva med honom,
Men om vi døde sammen med Kristus, da skal vi også leve i fellesskap med ham. Dette tror vi på.
9 eftersom vi veta att Kristus, sedan han har uppstått från de döda, icke mer dör; döden råder icke mer över honom.
Vi vet at Kristus har stått opp fra de døde og aldri mer vil dø. Døden har ikke lenger noen makt over han.
10 Ty hans död var en död från synden en gång för alla, men hans liv är ett liv för Gud.
Han døde for å knuse syndens makt, en gang for alle. Nå lever han for å ære Gud.
11 Så mån ock I hålla före att I ären döda från synden och leven för Gud, i Kristus Jesus.
Gjennom fellesskapet med Jesus Kristus er dere døde i forhold til synden og kan nå leve for å ære Gud. Det er slik dere skal se på dere selv.
12 Låten därför icke synden hava väldet i edra dödliga kroppar, så att I lyden deras begärelser.
La altså ikke synden få makt over deres dødelige kropper, slik at dere gir etter for kroppens begjær.
13 Och ställen icke edra lemmar i syndens tjänst, att vara orättfärdighetsvapen, utan ställen eder själva i Guds tjänst, såsom de där från döden hava kommit till livet, och edra lemmar i Guds tjänst, att vara rättfärdighetsvapen.
Pass på at dere ikke bruker deres kropper i det ondes tjeneste ved å synde, men la Gud bruke deres kropper i tjeneste for det gode, slik at dere ærer ham. Dere har jo gått over fra død til liv.
14 Ty synden skall icke råda över eder, eftersom I icke stån under lagen, utan under nåden.
Synden skal ikke lenger styre dere, slik den gjorde da dere i egen kraft forsøkte å leve opp til kravet i Moseloven. Dere har blitt løst fra lovens krav gjennom det at Gud i sin godhet har tilgitt dere.
15 Huru är det alltså? Skola vi synda, eftersom vi icke stå under lagen, utan under nåden? Bort det!
Hva betyr da dette? Er vi fri til å synde, etter som Gud har tilgitt oss og i sin godhet satt oss fri fra kravet i Moseloven? Nei, naturligvis ikke!
16 I veten ju, att när I ställen eder i någons tjänst för att lyda honom, så ären I tjänare under denne, som I sålunda lyden, vare sig det är under synden, vilket leder till död, eller under lydnaden, vilket leder till rättfärdighet.
Innser dere ikke at dere selv kan velge hvem som skal ha makt over dere? Velger dere å bli slaver under synden, kommer det til å lede til død. Velger dere derimot å være lydig mot Gud, da blir dere skyldfri innfor ham.
17 Men Gud vare tack för att den tid är förbi, då I voren syndens tjänare, och för att I haven blivit av hjärtat lydiga, så att I följen den lära som har givits eder till mönsterbild,
Jeg takker Gud for dere! Dere som en gang var slaver under synden, valgte av et helt hjerte å være lydig mot den undervisningen om Jesus som dere har fått høre.
18 och för att I, när I nu haven gjorts fria ifrån synden, haven blivit tjänare under rättfärdigheten --
Nå er dere fri fra synden, og har blitt Guds slaver i tjeneste for det gode.
19 om jag nu får tala på människosätt, för eder köttsliga svaghets skull. Ja, likasom I förr ställden edra lemmar i orenhetens och orättfärdighetens tjänst, till orättfärdighet, så mån I nu ställa edra lemmar i rättfärdighetens tjänst, till helgelse.
Jeg bruker bildet av slavene, etter som dette er lett å forstå. Tidligere lot dere kroppen deres være slave under umoralske begjær, slik at dere gjorde det som stred mot Guds vilje og ble mer og mer ulydige mot ham. La nå i stedet kroppen bli Guds slave, slik at dere kan gjøre det som er godt og leve fullt og helt for ham.
20 Medan I voren syndens tjänare, voren I ju fria ifrån rättfärdighetens tjänst;
Da dere var slaver under synden, ble dere komplett likegyldige i forholdet om hva som var rett og galt.
21 men vilken frukt skördaden I då därav? Jo, det som I nu blygens för; änden på sådant är ju döden.
Hva ble resultatet? Selvfølgelig, at dere gjorde slikt som dere nå skammer dere over, etter som dere vet at det leder til døden.
22 Men nu, då I haven gjorts fria ifrån synden och blivit Guds tjänare, nu skörden I frukten av detta: I varden helgade; och änden bliver att I undfån evigt liv. (aiōnios g166)
Nå har dere blitt fri fra syndens makt og er blitt Guds slaver. Resultatet blir at dere lever helt og fullt for Gud og til slutt får evig liv. (aiōnios g166)
23 Ty den lön som synden giver är döden, men den gåva som Gud av nåd giver är evigt liv, i Kristus Jesus, vår Herre. (aiōnios g166)
Syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv sammen med Jesus Kristus, vår Herre. (aiōnios g166)

< Romarbrevet 6 >