< Salmos 44 >

1 Al Músico principal: de los hijos de Coré: Masquil. OH Dios, con nuestros oídos hemos oído, nuestros padres nos han contado, la obra que hiciste en sus días, en los tiempos antiguos.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 Tú con tu mano echaste las gentes, y los plantaste á ellos; afligiste los pueblos, y los arrojaste.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 Porque no se apoderaron de la tierra por su espada, ni su brazo los libró; sino tu diestra, y tu brazo, y la luz de tu rostro, porque te complaciste en ellos.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 Tú, oh Dios, eres mi rey: manda saludes á Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 Por medio de ti sacudiremos á nuestros enemigos: en tu nombre atropellaremos á nuestros adversarios.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 Porque no confiaré en mi arco, ni mi espada me salvará.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 Pues tú nos has guardado de nuestros enemigos, y has avergonzado á los que nos aborrecían.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 En Dios nos gloriaremos todo tiempo, y para siempre loaremos tu nombre. (Selah)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 Empero [nos] has desechado, y nos has hecho avergonzar; y no sales en nuestros ejércitos.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 Nos hiciste retroceder del enemigo, y saqueáron[nos] para sí los que nos aborrecían.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 Pusístenos como á ovejas para comida, y esparcístenos entre las gentes.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 Has vendido tu pueblo de balde, y no pujaste en sus precios.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 Pusístenos por vergüenza á nuestros vecinos, por escarnio y por burla á los que nos rodean.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 Pusístenos por proverbio entre las gentes, por movimiento de cabeza en los pueblos.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 Cada día mi vergüenza está delante de mí, y cúbreme la confusión de mi rostro,
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 Por la voz del que [me] vitupera y deshonra, por razón del enemigo y del que se venga.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 Todo esto nos ha venido, y no nos hemos olvidado de ti; y no hemos faltado á tu pacto.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 No se ha vuelto atrás nuestro corazón, ni tampoco se han apartado nuestros pasos de tus caminos.
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 Cuando nos quebrantaste en el lugar de los dragones, y nos cubriste con sombra de muerte,
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 Si nos hubiésemos olvidado del nombre de nuestro Dios, ó alzado nuestras manos á dios ajeno,
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 ¿No demandaría Dios esto? porque él conoce los secretos del corazón.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 Empero por tu causa nos matan cada día; somos tenidos como ovejas para el matadero.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Despierta; ¿por qué duermes, Señor? Despierta, no te alejes para siempre.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 ¿Por qué escondes tu rostro, y te olvidas de nuestra aflicción, y de la opresión nuestra?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 Porque nuestra alma está agobiada hasta el polvo: nuestro vientre está pegado con la tierra.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Levántate para ayudarnos, y redímenos por tu misericordia.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!

< Salmos 44 >