< Proverbios 8 >

1 ¿NO clama la sabiduría, y da su voz la inteligencia?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 En los altos cabezos, junto al camino, á las encrucijadas de las veredas se para;
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 En el lugar de las puertas, á la entrada de la ciudad, á la entrada de las puertas da voces:
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 Oh hombres, á vosotros clamo; y mi voz es á los hijos de los hombres.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Entended, simples, discreción; y vosotros, locos, entrad en cordura.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Oid, porque hablaré cosas excelentes; y abriré mis labios para cosas rectas.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 Porque mi boca hablará verdad, y la impiedad abominan mis labios.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 En justicia son todas las razones de mi boca; no hay en ellas cosa perversa ni torcida.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 Todas ellas son rectas al que entiende, y razonables á los que han hallado sabiduría.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Recibid mi enseñanza, y no plata; y ciencia antes que el oro escogido.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 Porque mejor es la sabiduría que las piedras preciosas; y todas las cosas que se pueden desear, no son de comparar con ella.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 Yo, la sabiduría, habito con la discreción, y hallo la ciencia de los consejos.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 El temor de Jehová es aborrecer el mal; la soberbia y la arrogancia, y el mal camino y la boca perversa, aborrezco.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Conmigo está el consejo y el ser; yo soy la inteligencia; mía es la fortaleza.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 Por mí reinan los reyes, y los príncipes determinan justicia.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 Por mí dominan los príncipes, y todos los gobernadores juzgan la tierra.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 Yo amo á los que me aman; y me hallan los que madrugando me buscan.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Las riquezas y la honra están conmigo; sólidas riquezas, y justicia.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 Mejor es mi fruto que el oro, y que el oro refinado; y mi rédito [mejor] que la plata escogida.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 Por vereda de justicia guiaré, por en medio de sendas de juicio;
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 Para hacer heredar á mis amigos el ser, y que yo hincha sus tesoros.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 Jehová me poseía en el principio de su camino, ya de antiguo, antes de sus obras.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 Eternalmente tuve el principado, desde el principio, antes de la tierra.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Antes de los abismos fuí engendrada; antes que fuesen las fuentes de las muchas aguas.
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Antes que los montes fuesen fundados, antes de los collados, era yo engendrada:
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 No había aún hecho la tierra, ni las campiñas, ni el principio del polvo del mundo.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 Cuando formaba los cielos, allí estaba yo; cuando señalaba por compás la sobrefaz del abismo;
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 Cuando afirmaba los cielos arriba, cuando afirmaba las fuentes del abismo;
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 Cuando ponía á la mar su estatuto, y á las aguas, que no pasasen su mandamiento; cuando establecía los fundamentos de la tierra;
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Con él estaba yo ordenándolo todo; y fuí [su] delicia todos los días, teniendo solaz delante de él en todo tiempo.
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 Huélgome en la parte habitable de su tierra; y mis delicias son con los hijos de los hombres.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Ahora pues, hijos, oidme; y bienaventurados los que guardaren mis caminos.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Atended el consejo, y sed sabios, y no lo menospreciéis.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Bienaventurado el hombre que me oye, velando á mis puertas cada día, guardando los umbrales de mis entradas.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 Porque el que me hallare, hallará la vida, y alcanzará el favor de Jehová.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 Mas el que peca contra mí, defrauda su alma: todos los que me aborrecen, aman la muerte.
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»

< Proverbios 8 >