< Marcos 8 >

1 EN aquellos días, como hubo gran gentío, y no tenían qué comer, Jesús llamó á sus discípulos, y les dijo:
Ein gong ved det leitet var det atter mykje folk samla, og dei hadde ingen ting å eta. Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde:
2 Tengo compasión de la multitud, porque ya hace tres días que están conmigo, y no tienen qué comer:
«Eg ynkast yver folket! No hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og hev ingen ting å eta.
3 Y si los enviare en ayunas á sus casas, desmayarán en el camino; porque algunos de ellos han venido de lejos.
Let eg deim fara fastande heim att, so kjem dei til å ormegtast på vegen; og sume av dei hev kome lange vegar.»
4 Y sus discípulos le respondieron: ¿De dónde podrá alguien hartar á estos de pan aquí en el desierto?
«Kvar kann ein få brød frå til å metta alle desse, her i øydemarki?» svara læresveinarne.
5 Y les preguntó: ¿Cuántos panes tenéis? Y ellos dijeron: Siete.
«Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei.
6 Entonces mandó á la multitud que se recostase en tierra; y tomando los siete panes, habiendo dado gracias, partió, y dió á sus discípulos que los pusiesen delante: y los pusieron delante á la multitud.
Då let han folket setja seg ned på marki, og han tok dei sju leivarne og takka og braut dei sund og gav deim til læresveinarne, so dei skulde setja deim fram; og dei sette deim fram for folket.
7 Tenían también unos pocos pececillos: y los bendijo, y mandó que también los pusiesen delante.
Og dei hadde nokre få små fiskar; deim velsigna han og, og sagde at dei skulde setja deim fram.
8 Y comieron, y se hartaron: y levantaron de los pedazos que habían sobrado, siete espuertas.
Då dei hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som låg att; det vart sju korger.
9 Y eran los que comieron, como cuatro mil: y los despidió.
Og der var um lag fire tusund mann. So bad han farvel med deim.
10 Y luego entrando en el barco con sus discípulos, vino á las partes de Dalmanutha.
Straks etter gjekk han i båten med læresveinarne sine og for til Dalmanuta-bygdi.
11 Y vinieron los Fariseos, y comenzaron á altercar con él, pidiéndole señal del cielo, tentándole.
Dit kom farisæarane og, og dei tok til å ordkastast med honom, og kravde eit teikn frå himmelen av honom; for dei vilde freista honom.
12 Y gimiendo en su espíritu, dice: ¿Por qué pide señal esta generación? De cierto os digo que no se dará señal á esta generación.
Då sukka han av hjartans grunn og sagde: «Kvi krev denne ætti eit teikn? Det segjer eg dykk for sant: Aldri skal denne ætti få noko teikn!»
13 Y dejándolos, volvió á entrar en el barco, y se fué de la otra parte.
Dermed gjekk han ifrå deim og steig ut i båten att, og for yver sjøen.
14 Y se habían olvidado de tomar pan, y no tenían sino un pan consigo en el barco.
Dei hadde gløymt å taka brød med seg; ein leiv var alt dei hadde med seg i båten.
15 Y les mandó, diciendo: Mirad, guardaos de la levadura de los Fariseos, y de la levadura de Herodes.
So vara han deim åt og sagde: «Sjå dykk fyre, og agta dykk for surdeigen åt farisæarane og surdeigen åt Herodes!»
16 Y altercaban los unos con los otros diciendo: Pan no tenemos.
Då tala dei med kvarandre um at dei hadde’kje brød.
17 Y como Jesús lo entendió, les dice: ¿Qué altercáis, porque no tenéis pan? ¿no consideráis ni entendéis? ¿aun tenéis endurecido vuestro corazón?
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi talar de um at de ikkje hev brød? Ser og skynar de endå ingen ting? Er de so tungnæme?
18 ¿Teniendo ojos no veis, y teniendo oídos no oís? ¿y no os acordáis?
De hev augo, og ser ikkje! De hev øyro og høyrer ikkje! Kjem de då ikkje i hug
19 Cuando partí los cinco panes entre cinco mil, ¿cuántas espuertas llenas de los pedazos alzasteis? Y ellos dijeron: Doce.
den gongen eg bytte sund dei fem brødleivarne åt dei fem tusund - kor mange korger fulle av brødstykke sanka de i hop?» «Tolv, » svara dei.
20 Y cuando los siete panes entre cuatro mil, ¿cuántas espuertas llenas de los pedazos alzasteis? Y ellos dijeron: Siete.
«Og då eg bytte ut dei sju leivarne åt dei fire tusund, kor mange fulle brødkorger samla de då upp?» - «Sju, » svara dei.
21 Y les dijo: ¿Cómo aun no entendéis?
Skynar de endå ingen ting? sagde han då.
22 Y vino á Bethsaida; y le traen un ciego, y le ruegan que le tocase.
So kom dei til Betsaida. Der leidde dei ein blind mann fram til honom, og bad at han vilde leggja henderne på honom.
23 Entonces, tomando la mano del ciego, le sacó fuera de la aldea; y escupiendo en sus ojos, y poniéndole las manos encima, le preguntó si veía algo.
Då tok han den blinde i handi, og leidde honom ut or grendi. So vætte han augo hans med råke av munnen sin, og lagde henderne på honom og spurde: «Ser du noko?»
24 Y él mirando, dijo: Veo los hombres, pues veo que andan como árboles.
Mannen såg upp og sagde: «Eg augnar folk som gjeng ikring; dei ser ut for meg som trestuvar.»
25 Luego le puso otra vez las manos sobre sus ojos, y le hizo que mirase; y fué restablecido, y vió de lejos y claramente á todos.
So lagde Jesus endå ein gong henderne på augo hans. Då braut syni hans fram; han vart god att og kunde skilja allting klårt.
26 Y envióle á su casa, diciendo: No entres en la aldea, ni [lo] digas á nadie en la aldea.
Jesus sende honom heim att og sagde: «Gakk ikkje inn i grendi, og seg det ikkje til nokon i grendi!»
27 Y salió Jesús y sus discípulos por las aldeas de Cesarea de Filipo. Y en el camino preguntó á sus discípulos, diciéndoles: ¿Quién dicen los hombres que soy yo?
Sidan for Jesus og læresveinarne hans burt til grenderne kring Cæsarea Filippi. Og på vegen spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
28 Y ellos respondieron: Juan Bautista; y otros, Elías; y otros, Alguno de los profetas.
«Johannes døyparen, » svara dei; og sume segjer: «Elia», andre: «Ein av profetarne.»
29 Entonces él les dice: Y vosotros, ¿quién decís que soy yo? Y respondiendo Pedro, le dice: Tú eres el Cristo.
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Du er Messias!»
30 Y les apercibió que no hablasen de él á ninguno.
Men det forbaud han deim strengt å segja med nokon.
31 Y comenzó á enseñarles, que convenía que el Hijo del hombre padeciese mucho, y ser reprobado de los ancianos, y de los príncipes de los sacerdotes, y de los escribas, y ser muerto, y resucitar después de tres días.
So tok han til å læra deim at Menneskjesonen laut lida mykje, og at styresmennerne og dei øvsteprestarne og dei skriftlærde skulde skjota honom ifrå seg, og at han laut lata livet, men tri dagar etter skulde han standa upp att.
32 Y claramente decía esta palabra. Entonces Pedro le tomó, y le comenzó á reprender.
Og det sagde han med reine ord. Då tok Peter honom til sides og tok til å telja for honom.
33 Y él, volviéndose y mirando á sus discípulos, riñó á Pedro, diciendo: Apártate de mí, Satanás; porque no sabes las cosas que son de Dios, sino las que son de los hombres.
Men han snudde seg, og då han såg læresveinarne sine, tala han strengt til Peter og sagde: «Burt frå augo mine, Satan! Du hev ingen tanke for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
34 Y llamando á la gente con sus discípulos, les dijo: Cualquiera que quisiere venir en pos de mí, niéguese á sí mismo, y tome su cruz, y sígame.
So kalla han folket til seg saman med læresveinarne sine og sagde: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
35 Porque el que quisiere salvar su vida, la perderá; y el que perdiere su vida por causa de mí y del evangelio, la salvará.
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi og evangeliet skuld, han skal berga det.
36 Porque ¿qué aprovechará al hombre, si granjeare todo el mundo, y pierde su alma?
Kva gagnar det eit menneskje å vinna heile verdi, men tapa sjæli si?
37 ¿O qué recompensa dará el hombre por su alma?
For kva kann menneskjet gjeva i byte for sjæli si?
38 Porque el que se avergonzare de mí y de mis palabras en esta generación adulterina y pecadora, el Hijo del hombre se avergonzará también de él, cuando vendrá en la gloria de su Padre con los santos ángeles.
For den som skjemmest ved meg og ordi mine i denne utrue og synduge ætti, honom skal og Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen åt Far sin med dei heilage englarne.

< Marcos 8 >