< Salmos 88 >

1 Jehová Dios de mi salud, día y noche clamo delante de ti.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Entre delante de ti mi oración: inclina tu oído a mi clamor.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
3 Porque mi alma está harta de males: y mi vida ha llegado a la sepultura. (Sheol h7585)
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 Soy contado con los que descienden al sepulcro: soy como hombre sin fuerza;
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Librado entre los muertos. Como los matados que duermen en el sepulcro: que no te acuerdas más de ellos, y que son cortados de tu mano.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 Hásme puesto en el hoyo profundo: en tinieblas, en honduras.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Sobre mí se ha acostado tu ira: y con todas tus ondas me has afligido. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Has alejado de mí mis conocidos: hásme puesto a ellos por abominaciones: estoy encerrado, y no saldré.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 Mis ojos enfermaron a causa de mi aflicción: te he llamado, o! Jehová, cada día he extendido a ti mis manos.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 ¿Harás milagro a los muertos? ¿Levantarse han los muertos para alabarte? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 ¿Será contada en el sepulcro tu misericordia? ¿tu verdad en la perdición?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 ¿Será conocida en las tinieblas tu maravilla? ¿y tu justicia en la tierra del olvido?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 Y yo a ti, o! Jehová, he clamado: y de mañana te previno mi oración.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 ¿Por qué, o! Jehová, desechas a mi alma? ¿ por qué escondes tu rostro de mí?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 Yo soy afligido y menesteroso: desde la mocedad he llevado tus temores, he estado medroso.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Sobre mí han pasado tus iras; tus espantos me han cortado.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 Hánme rodeado como aguas de continuo: hánme cercado a una.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 Has alejado de mí el amigo y el compañero; y mis conocidos en las tinieblas.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.

< Salmos 88 >