< Salmos 66 >

1 Dé alabanza a Dios toda la tierra.
Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
2 Cantád la gloria de su nombre: ponéd gloria en su alabanza.
Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
3 Decíd a Dios: ¡Cuán terrible eres en tus obras! por la multitud de tu fortaleza se te sujetarán fingidamente todos tus enemigos.
Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
4 Toda la tierra te adorará, y cantarán a ti: cantarán a tu nombre. (Selah)
All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
5 Veníd, y ved las obras de Dios: terrible en hechos sobre los hijos de los hombres.
Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
6 Volvió la mar en seco: por el río pasaron a pie; allí nos alegramos en él.
Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
7 El se enseñorea con su fortaleza para siempre: sus ojos atalayan sobre las naciones: los rebeldes no serán ellos ensalzados. (Selah)
Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
8 Bendecíd pueblos a nuestro Dios: y hacéd oír la voz de su loor.
De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
9 El que puso nuestra alma en vida: y no permitió que resbalasen nuestros pies.
han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
10 Porque tú nos probaste, o! Dios: afinástenos, como se afina la plata.
For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
11 Metístenos en la red: pusiste apretura en nuestros lomos.
Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
12 Hiciste subir varón sobre nuestra cabeza: entrámos en fuego y en aguas; y sacástenos a hartura.
Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
13 Entraré pues en tu casa con holocaustos: y pagarte he mis votos,
Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
14 Que pronunciaron mis labios, y habló mi boca, cuando estaba angustiado.
det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
15 Holocaustos de engordados te ofreceré, con perfume de carneros: sacrificaré bueyes y machos de cabrío. (Selah)
Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
16 Veníd, oíd todos los que teméis a Dios: y contaré lo que ha hecho a mi alma.
Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
17 A él hablé en alta voz: y fue ensalzado con mi lengua.
Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
18 Si yo viera iniquidad en mi corazón, no oyera el Señor.
Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
19 Ciertamente oyó Dios: escuchó a la voz de mi oración.
Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
20 Bendito Dios, que no apartó mi oración, y su misericordia de mí.
Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!

< Salmos 66 >