< Salmos 129 >

1 Mucho me han angustiado desde mi juventud, díga lo ahora Israel;
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 Mucho me han angustiado desde mi juventud: mas no prevalecieron contra mí.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 Sobre mis espaldas araron gañanes: hicieron luengos surcos:
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 Mas Jehová justo, cortó las coyundas de los impíos.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 Serán avergonzados, y vueltos atrás, todos los que aborrecen a Sión.
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 Serán como la yerba de los tejados: que antes que salga, se seca;
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 De la cual no hinchió su mano segador; ni su brazo el que hace gavillas.
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 Ni dijeron los que pasaron: Bendición de Jehová sea sobre vosotros: os bendecimos en nombre de Jehová.
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

< Salmos 129 >