< Salmos 107 >

1 Alabád a Jehová, porque es bueno; porque para siempre es su misericordia.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Dígan lo los redimidos de Jehová, los que ha redimido de poder del enemigo,
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 Y los ha congregado de las tierras, del oriente y del occidente, del aquilón y de la mar.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Anduvieron perdidos por el desierto, por la soledad sin camino: no hallando ciudad de población.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hambrientos, y sedientos: su alma desfallecía en ellos.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Y clamaron a Jehová en su angustia; y escapólos de sus aflicciones.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 Y encaminólos en camino derecho; para que viniesen a ciudad de población.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Alaben pues ellos la misericordia de Jehová, y sus maravillas con los hijos de los hombres.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 Porque hartó al alma menesterosa; y al alma hambrienta hinchió de bien.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Los que moraban en tinieblas, y sombra de muerte, aprisionados en aflicción, y en hierros;
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Por cuanto fueron rebeldes a las palabras de Jehová; y aborrecieron el consejo del Altísimo:
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Y él quebrantó con trabajo sus corazones: cayeron, y no hubo quien les ayudase:
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Y clamaron a Jehová en su angustia: escapólos de sus aflicciones.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 Sacólos de las tinieblas, y de la sombra de muerte; y rompió sus prisiones.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Alaben pues ellos la misericordia de Jehová, y sus maravillas con los hijos de los hombres.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 Porque quebrantó las puertas de acero; y desmenuzó los cerrojos de hierro.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Insensatos, a causa del camino de su rebelión; y a causa de sus maldades fueron afligidos.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Su alma abominó toda vianda; y llegaron hasta las puertas de la muerte.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Y clamaron a Jehová en su angustia; y salvólos de sus aflicciones.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 Envió su palabra, y curólos; y escapólos de sus sepulturas.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Alaben pues ellos la misericordia de Jehová; y sus maravillas con los hijos de los hombres.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 Y sacrifiquen sacrificios de alabanza; y enarren sus obras con jubilación.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Los que descendieron a la mar en navíos: y contratan en las muchas aguas;
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 Ellos han visto las obras de Jehová, y sus maravillas en el mar profundo.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 El dijo, y salió el viento de la tempestad, que levanta sus ondas:
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Suben a los cielos, descienden a los abismos: sus almas se derriten con el mal.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Tiemblan, y titubean como borrachos; y toda su ciencia es perdida.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Y claman a Jehová en su angustia; y escápalos de sus aflicciones.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 Hace parar la tempestad en silencio; y callan sus ondas.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Y alégranse, porque se reposaron; y guíalos al puerto que quieren.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Alaben pues ellos la misericordia de Jehová, y sus maravillas con los hijos de los hombres.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Y ensálcenle en congregación de pueblo; y en consistorio de ancianos le loen.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Vuelve los ríos en desierto; y los manaderos de las aguas en sed:
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 La tierra fructífera en salados; por la maldad de los que la habitan.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Vuelve el desierto en estanques de aguas, y la tierra seca en manaderos de aguas:
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 Y aposenta allí hambrientos; y aderezan allí ciudad de población:
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 Y siembran campos, y plantan viñas; y hacen fruto de renta:
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 Y bendícelos, y se multiplican en gran manera: y no disminuye sus bestias.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Y después son menoscabados, y abatidos de tiranía, de males, y de congojas.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 El derrama menosprecio sobre los príncipes: y les hace andar errantes, vagabundos, sin camino.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Y levanta al pobre de la pobreza; y vuelve las familias como ovejas.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Vean los rectos, y alégrense; y toda maldad cierre su boca.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 ¿Quién es sabio, y guardará estas cosas; y entenderá las misericordias de Jehová?
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.

< Salmos 107 >