< Proverbios 21 >

1 Como los repartimientos de las aguas así está el corazón del rey en la mano de Jehová: a todo lo que quiere, le inclina.
Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
2 Todo camino del hombre es recto en su opinión: mas Jehová pesa los corazones.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
3 Hacer justicia y juicio es a Jehová más agradable que sacrificio.
At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
4 Altivez de ojos, y grandeza de corazón, y pensamiento de los impíos es pecado.
Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
5 Los pensamientos del solícito ciertamente van a abundancia: mas todo presuroso ciertamente a pobreza.
Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
6 Allegar tesoros con lengua de mentira, es vanidad, que será echada con los que buscan la muerte.
Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
7 La rapiña de los impíos los destruirá: porque no quisieron hacer juicio.
Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
8 El camino del hombre es torcido y extraño: mas la obra del limpio es recta.
Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
9 Mejor es vivir en un rincón de casa, que con la mujer rencillosa en casa espaciosa.
Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
10 El alma del impío desea mal: su prójimo no le parece bien.
Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
11 Cuando el burlador es castigado, el simple se hace sabio; y enseñando al sabio, toma sabiduría.
Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
12 Considera el justo la casa del impío: que los impíos son trastornados por el mal.
Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
13 El que cierra su oído al clamor del pobre, también él clamará y no será oído.
Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
14 El presente en secreto amansa el furor, y el don en el seno la fuerte ira.
Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
15 Alegría es al justo hacer juicio: mas quebrantamiento a los que hacen iniquidad.
Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
16 El hombre que yerra del camino de la sabiduría, en la compañía de los muertos reposará.
Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
17 Hombre necesitado será el que ama la alegría; y el que ama el vino y el ungüento no enriquecerá.
Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
18 El rescate del justo será el impío; y por los rectos será castigado el prevaricador.
Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
19 Mejor es morar en tierra del desierto, que con la mujer rencillosa, e iracunda.
Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
20 Tesoro de codicia, y aceite está en la casa del sabio: mas el hombre insensato lo disipará.
Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
21 El que sigue la justicia y la misericordia, hallará la vida, la justicia, y la honra.
Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
22 La ciudad de los fuertes tomó el sabio; y derribó la fuerza de su confianza.
Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
23 El que guarda su boca, y su lengua, su alma guarda de angustias.
Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
24 Soberbio, arrogante, burlador, es el nombre del que hace con saña de soberbia.
Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
25 El deseo del perezoso le mata; porque sus manos no quieren hacer.
Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
26 Todo el tiempo desea: mas el justo da; y no perdona.
Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
27 El sacrificio de los impíos es abominación, ¿cuánto más ofreciéndole con maldad?
Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
28 El testigo mentiroso perecerá: mas el hombre que oye, permanecerá en su dicho.
Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
29 El hombre impío asegura su rostro: mas el recto ordena sus caminos.
Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
30 No hay sabiduría, ni inteligencia, ni consejo contra Jehová.
Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
31 El caballo se apareja para el día de la batalla: mas de Jehová es el salvar.
Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.

< Proverbios 21 >