< Proverbios 19 >

1 Mejor es el pobre que camina en su simplicidad, que el de perversos labios, e insensato.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 El alma sin ciencia no es buena; y el presuroso de pies, peca.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 La insensatez del hombre tuerce su camino; y contra Jehová se aira su corazón.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Las riquezas allegan muchos amigos: mas el pobre, de su amigo es apartado.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 El testigo falso no será sin castigo; y el que habla mentiras, no escapará.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Muchos rogarán al príncipe: mas cada uno es amigo del hombre que da.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 Todos los hermanos del pobre le aborrecen, ¿cuánto más sus amigos se alejarán de él? buscará la palabra, y no la hallará.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 El que posee entendimiento, ama su alma: guarda la inteligencia, para hallar el bien.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 El testigo falso no será sin castigo; y el que habla mentiras, perecerá.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 No conviene al insensato la delicia, ¿cuánto menos al siervo ser señor de los príncipes?
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 El entendimiento del hombre detiene su furor; y su honra es disimular la prevaricación.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 Como el bramido del cachorro del león es la ira del rey; y como el rocío sobre la yerba su benevolencia.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 Dolor es para su padre el hijo insensato; y gotera continua las contiendas de la mujer.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 La casa y las riquezas herencia son de los padres: mas de Jehová la mujer prudente.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 La pereza hace caer sueño; y el alma negligente hambreará.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 El que guarda el mandamiento, guarda su alma: mas el que menospreciare sus caminos, morirá.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 A Jehová empresta el que da al pobre; y él le dará su paga.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Castiga a tu hijo entre tanto que hay esperanza: mas para matarle no alces tu voluntad.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 El de grande ira, llevará la pena; porque aun si le librares, todavía tornarás.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Escucha el consejo, y recibe la enseñanza, para que seas sabio en tu vejez.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 Muchos pensamientos están en el corazón del hombre: mas el consejo de Jehová permanecerá.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 Contentamiento es a los hombres hacer misericordia; y el pobre es mejor que el mentiroso.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 El temor de Jehová es para vida; y permanecerá harto: no será visitado de mal.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 El perezoso esconde su mano en el seno: aun a su boca no la llevará.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Hiere al burlador, y el simple se hará avisado; y corrigiendo al entendido, entenderá ciencia.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 El que roba a su padre, y ahuyenta a su madre, hijo es avergonzador, y deshonrador.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cesa, hijo mío, de oír el enseñamiento, que te haga desviar de las razones de sabiduría.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 El testigo perverso se burlará del juicio; y la boca de los impíos encubrirá la iniquidad.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Aparejados están juicios para los burladores; y azotes para los cuerpos de los insensatos.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.

< Proverbios 19 >