< Job 36 >

1 Y pasando a delante Eliú, dijo:
Og Elihu heldt fram og sagde:
2 Espérame un poco, y enseñarte he: porque todavía hablo por Dios.
«Vent litt og lat meg tala til deg! For endå hev eg ord for Gud;
3 Tomaré mi sabiduría de lejos, y daré la justicia a mi Hacedor.
eg hentar kunnskap langan leid, skal hjelpa skaparen til rett.
4 Porque de cierto no son mentira mis palabras, antes se trata contigo con perfecta sabiduría.
For visst, mitt ord skal ikkje ljuga; framfor deg stend ein full-lærd mann.
5 He aquí, que Dios es grande, y no aborrece, fuerte en virtud de corazón.
Sjå, Gud er sterk, men vander ingen, han som er veldug i forstandskraft.
6 No dará vida al impío; y a los afligidos dará su derecho.
Han let’kje gudlaus mann få liva; men armingarne gjev han rett.
7 No quitará sus ojos del justo: mas con los reyes los pondrá también en trono para siempre, y serán ensalzados.
Han snur’kje augo frå rettvise; hjå kongar på sin konungsstol han let deim ævleg sitja høgt.
8 Y si estuvieren presos en grillos, y cautivos en las cuerdas de aflicción,
Um dei i lekkjor bundne vart og i ulukkesnaror fanga,
9 El les anunciará la obra de ellos, y que sus rebeliones prevalecieron.
so synar han deim deira ferd og brot - at dei ovmoda seg -
10 Y despierta el oído de ellos para castigo, y dice que se conviertan de la iniquidad.
til refsing opnar øyro deira og byd deim venda um frå syndi.
11 Si oyeren, y sirvieren, acabarán sus días en bien, y sus años en deleites.
Um dei då høyrer vil og lyda, so liver dei sitt liv i lukka og sine år i herlegdom;
12 Mas si no oyeren, serán pasados a cuchillo: y perecerán sin sabiduría.
um ikkje, fær dei styng av spjotet, og i sin dårskap andast dei.
13 Mas los hipócritas de corazón le irritarán más; y no clamarán, cuando él los atare.
Men vreiden trivst i vonde hjarto; dei bed’kje, um dei bundne vert;
14 El alma de ellos morirá en su mocedad, y su vida entre los sodomíticos.
i ungdomstidi skal dei døy, forgangast som utukt-sveinar.
15 Al pobre librará de su pobreza, y en la aflicción despertará su oreja.
Han frelser arming ved hans naud, opnar hans øyro gjenom trengsla.
16 Y aun te apartará de la boca de la angustia en anchura, debajo de la cual no haya estrechura, y te asentará mesa llena de grosura.
Deg og han lokkar ut or trengsla, fritt fær du det og ikkje trongt, ditt bord er fullt av feite retter.
17 Mas tú has henchido el juicio del impío contra la justicia, y el juicio [que lo] sustenta todo.
Men fær du straff som syndug mann, i fall hans domsord held deg fast.
18 Por lo cual es de temer, que no te quite con herida, la cual no evites con gran rescate.
Lat ikkje tukti avla vreide, den tunge bot deg leida vilt!
19 ¿Estimará él tus riquezas, ni el oro, ni todas las fuerzas de poder?
Kann klaga hjelpa deg or naud, kor mykje enn du stræva vil?
20 No desees la noche, en la cual él corta los pueblos de su lugar.
Du må’kje lengta etter natti då folk vert rykte frå sin stad!
21 Guárdate, no mires a la iniquidad, teniéndola por mejor que la pobreza.
Gjev agt, so ei til synd du vender, for det du heller vil enn lida.
22 He aquí, que Dios será ensalzado con su poder, ¿quién semejante a él, enseñador?
Sjå, Gud er upphøgd i sitt velde; kven er ein lærar slik som han?
23 ¿Quién visitó sobre él su camino? ¿Y quién dijo: Iniquidad has hecho?
Kven hev vel vegen lagt for honom? Kven sagde vel: «Du hev urett gjort?»
24 Acuérdate de engrandecer su obra, la cual contemplan los hombres.
Hugs på å prisa høgt hans verk, som menneski hev sunge um!
25 La cual vieron todos los hombres, y el hombre la ve de lejos.
Kvart menneskje med lyst det ser, mann-ætti ser det langan leid.
26 He aquí que Dios es grande, y nosotros no le conoceremos: ni se puede rastrear el número de sus años.
Upphøgd, uskynande er Gud, hans liveår kann ingen telja,
27 Porque él detiene las goteras de las aguas, cuando la lluvia se derrama de su vapor.
for han dreg vatsdroparne, so det vert regn av skodde-eim.
28 Cuando gotean de las nubes, gotean sobre los hombres en abundancia.
Og ifrå skyerne det fløymer og dryp ned yver mange folk.
29 ¿Si entenderá también los extendimientos de las nubes, y los bramidos de su tabernáculo?
Kven skynar vel skyhoparne og torebraket frå hans hytta?
30 He aquí, que él extendió sobre ella su luz; y cubrió las raíces de la mar.
Han breider ljoset sitt ikring seg og let det hylja havsens røter.
31 Con ellas castiga a los pueblos, y da comida a la multitud.
Soleis han dømer folkeslag og skiftar brød i ovmengd ut.
32 Con las nubes encubre la luz, y les manda que vayan contra ella.
Han sveiper henderne i ljos og sender det mot fienden.
33 La una da nuevas de la otra: la una adquiere ira contra la que viene.
Hans tora meldar um hans koma, ja, feet varslar når han kjem.

< Job 36 >