< Job 17 >

1 Mi huelgo es corrompido, mis días son cortados, y el sepulcro me está aparejado.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 Ya no hay conmigo sino escarnecedores, en cuyas amarguras se detienen mis ojos.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 Pon ahora, y dáme fianzas contigo: ¿quién tocará ahora mi mano?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 Porque el corazón de ellos has escondido de entendimiento: por tanto no los ensalzarás.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 El que denuncia lisonjas a sus prójimos, los ojos de sus hijos desfallezcan.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 El me ha puesto por parábola de pueblos, y delante de ellos he sido tamboril.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 Y mis ojos se oscurecieron de desabrimiento, y todos mis pensamientos han sido como sombra.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 Los rectos se maravillarán de esto, y el inocente se despertará contra el hipócrita.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 Mas el justo retendrá su carrera; y el limpio de manos aumentará la fuerza.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 Mas volvéd todos vosotros, y veníd ahora, y no hallaré entre vosotros sabio.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 Mis días se pasaron, y mis pensamientos fueron arrancados, los pensamientos de mi corazón.
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 Pusiéron me la noche por día, y la luz cercana delante de las tinieblas.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
13 Si yo espero, el sepulcro es mi casa: en las tinieblas hice mi cama. (Sheol h7585)
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 A la huesa dije: Mi padre eres tú: a los gusanos: Mi madre, y mi hermano.
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 ¿Dónde pues estará ahora mi esperanza? y mi esperanza, ¿quién la verá?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
16 A los rincones de la huesa descenderán; y juntamente descansarán en el polvo. (Sheol h7585)
Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.» (Sheol h7585)

< Job 17 >