< Santiago 2 >

1 Hermanos míos, no tengáis la fe de nuestro Señor Jesu Cristo glorioso en acepción de personas.
Mine brør! Lat ikkje dykkar tru på vår Herre Jesus Kristus, den herleggjorde, hava det med seg, at de gjer skil på folk!
2 Porque si en vuestra congregación entra algún varón, que trae anillo de oro, vestido de preciosa ropa, y también entra un pobre vestido de vestidura vil,
For um det kjem ein mann inn i dykkar samling med gullring på fingeren og i skinande klæde, men det og kjem ein fatigmann i skitne klæde,
3 Y pusiereis los ojos en el que trae la vestidura preciosa, y le dijereis: Tú asiéntate aquí honorífica mente; y dijereis al pobre: Estáte tú allí en pie; o, siéntate aquí debajo del estrado de mis pies:
og de ser på honom som hev den skinande klædnaden, og segjer til honom: «Set du deg her i god sess!» og de segjer til den fatige: «Statt du der, eller set deg nedfor fotskammelen min!» -
4 ¿Vosotros, no hacéis ciertamente distinción dentro de vosotros mismos, y sois hechos jueces de pensamientos malos?
gjer de ikkje då skilnad hjå dykk sjølve og dømer etter vonde tankar?
5 Hermanos míos amados, oíd: ¿No ha elegido Dios los pobres de este mundo, que sean ricos en fe, y herederos del reino que ha prometido a los que le aman?
Høyr no, mine kjære brør! Hev ikkje Gud valt ut dei fatige i denne verdi til å vera rike i tru og ervingar til det riket han hev lova deim som honom elskar?
6 Mas vosotros habéis afrentado al pobre. ¿Los ricos no os oprimen con tiranía, y ellos mismos os arrastran a los juzgados?
Men de hev vanæra den fatige. Er det ikkje dei rike som trælkar dykk, og som dreg dykk fram for domstolarne?
7 ¿No blasfeman ellos el buen nombre que es invocado sobre vosotros?
Spottar ikkje dei det gode namnet som de er kalla med?
8 Si ciertamente vosotros cumplís la ley real conforme a la Escritura, es a saber: Amarás a tu prójimo como a ti mismo; bien hacéis;
I sanning, um de uppfyller den kongelege lov etter skrifti: «Du skal elska din næste som deg sjølv, » so gjer de vel;
9 Mas si hacéis acepción de personas, cometéis pecado, y sois acusados de la ley como transgresores.
men gjer de skil på folk, so gjer de synd, og lovi refser dykk som lovbrjotarar.
10 Porque cualquiera que hubiere guardado toda la ley, y sin embargo se deslizare en un punto, es hecho culpado de todos.
For den som held heile lovi, men snåvar i ein ting, han hev vorte saka i alt.
11 Porque el que dijo: No cometas adulterio, también ha dicho: No mates. Y si no hubieres cometido adulterio, empero hubieres matado, ya eres hecho transgresor de la ley.
For han som sagde: «Du skal ikkje driva hor, » han sagde og: «Du skal ikkje slå i hel.» Um du då ikkje driv hor, men slær i hel, so hev du vorte ein lovbrjotar.
12 Así hablád, y así obrád como los que habéis de ser juzgados por la ley de libertad.
Tala so og gjer so som dei som skal verta dømde etter fridoms lov!
13 Porque juicio sin misericordia será hecho a aquel que no hiciere misericordia; y la misericordia se gloría contra el juicio.
For domen skal vera miskunnlaus yver den som ikkje hev gjort miskunn; men miskunn rosar seg mot domen.
14 Hermanos míos, ¿qué aprovechará si alguno dice que tiene fe, y no tiene obras? ¿Podrá la fe salvarle?
Kva gagnar det, mine brør, um nokon segjer at han hev tru, når han ikkje hev gjerningar? Kann vel trui frelsa honom?
15 Porque si el hermano, o la hermana estuvieren desnudos, o necesitados del mantenimiento de cada día,
Um ein bror eller ei syster er nakne og vantar føda for dagen,
16 Y alguno de vosotros les dijere: Id en paz, calentáos, y hartáos, empero no les diéreis las cosas que son necesarias para el cuerpo, ¿qué les aprovechará?
og ein av dykk segjer til deim: «Gakk i fred, verm dykk og et dykk mette!» men de ikkje gjev deim det som likamen treng, kva gagnar so det?
17 Así también la fe, si no tuviere obras, es muerta por sí misma.
Soleis og med trui: hev ho ikkje gjerningar, so er ho daud i seg sjølv.
18 Mas alguno dirá: Tú tienes fe, y yo tengo obras; muéstrame tu fe sin tus obras; y yo te mostraré mi fe por mis obras.
Men ein kann segja: «Du hev tru, og eg hev gjerningar. Syn meg di tru utan gjerningar, og eg skal syna deg mi tru av mine gjerningar!
19 Tú crees que Dios es uno: haces bien: también los demonios lo creen, y tiemblan.
Du trur at Gud er ein; du gjer rett. Djevlarne trur og det og skjelv.»
20 ¿Mas, oh hombre vano, quieres saber, que la fe sin las obras es muerta?
Og vil du vita det, du dårlege menneskje, at trui er nyttelaus utan gjerningar?
21 Abraham, nuestro padre, ¿no fue justificado por las obras, cuando ofreció a su hijo Isaac sobre el altar?
Abraham, vår far, vart ikkje han rettferdiggjord ved gjerningar, då han ofra Isak, son sin, på altaret?
22 ¿ No ves que la fe obró con sus obras, y que por las obras la fe fue perfecta?
Du ser at trui verka saman med hans gjerningar, og at trui vart fullkomi ved gjerningarne,
23 Y la Escritura fue cumplida, que dice: Abraham creyó a Dios, y le fue imputado a justicia, y fue llamado el amigo de Dios.
og skrifti vart uppfyllt, som segjer: «Men Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd, » og han vart kalla Guds ven.
24 Vosotros, pues, veis, que por las obras es justificado el hombre, y no solamente por la fe.
De ser då, at eit menneskje vert rettferdiggjort ved gjerningar og ikkje berre ved tru.
25 Semejantemente también Raab la ramera, ¿no fue justificada por obras, cuando recibió los mensajeros, y los echó fuera por otro camino?
Like eins og med skjøkja Rahab: vart ho ikkje rettferdiggjord ved gjerningar, då ho tok imot sendemennerne og slepte deim ut ein annan veg?
26 Porque como el cuerpo sin espíritu está muerto, así también la fe sin obras es muerta.
For liksom likamen er daud utan ånd, so er og trui daud utan gjerningar.

< Santiago 2 >