< Isaías 32 >

1 He aquí que para justicia reinará rey, y príncipes presidirán para juicio.
Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
2 Y será aquel varón como escondedero contra el viento, y como acogida contra el turbión, como riberas de aguas en tierra de sequedad, como sombra de gran peñasco en tierra calurosa.
og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
3 No se cegarán entonces los ojos de los que ven, y los oídos de los que oyen oirán.
Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
4 Y el corazón de los tontos entenderá para saber, y la lengua de los tartamudos será desenvuelta para hablar claramente.
hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
5 El mezquino nunca más será llamado liberal, ni será dicho largo el avariento.
Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
6 Porque el mezquino hablará mezquindades, y su corazón fabricará iniquidad para hacer la impiedad, y para hablar escarnio contra Jehová, dejando vacía el alma hambrienta, y quitando la bebida al sediento.
For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
7 Cierto el avaro malas medidas tiene: él maquina pensamientos para enredar a los simples con palabras cautelosas, y para hablar en juicio contra el pobre.
Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
8 Mas el liberal pensará liberalidades; y por liberalidades subirá.
Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
9 Mujeres reposadas, levantáos: oíd mi voz, confiadas, escuchád mi razón.
De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
10 Días y años tendréis espanto, o! confiadas; porque la vendimia faltará, y la cosecha no acudirá.
Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
11 Temblád, o! reposadas, turbáos, o! confiadas: despojáos, desnudáos, ceñíd los lomos.
Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
12 Sobre los pechos endecharán, sobre los campos deleitosos, sobre la vid fértil.
Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
13 Sobre la tierra de mi pueblo subirán espinas y cardos; y aun sobre todas las casas de placer en la ciudad de alegría.
yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
14 Porque los palacios serán desiertos, la multitud de la ciudad cesará: las torres y fortalezas se tornarán cuevas para siempre, donde huelguen asnos monteses, y ganados hagan majada:
For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
15 Hasta que sobre nosotros sea derramado espíritu de lo alto, y el desierto se torne campo labrado, y el campo labrado sea estimado por bosque.
til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
16 Y habitará el juicio en el desierto; y en el campo labrado asentará la justicia.
Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
17 Y el efecto de la justicia será paz, y la labor de justicia reposo, y seguridad para siempre.
Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
18 Y mi pueblo habitará en morada de paz, y en habitaciones de confianzas, y en refrigerios de reposo.
Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
19 Y el granizo, cuando descendiere, será en los montes; y la ciudad será asentada en lugar bajo.
Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
20 ¡O dichosos vosotros, los que sembráis sobre todas aguas, los que metéis pie de buey y de asno!
Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!

< Isaías 32 >