< Hebreos 3 >

1 Por lo cual hermanos, santos, participantes de la vocación celestial, considerád el apóstol y sumo sacerdote de nuestra profesión Cristo Jesús,
Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
2 El cual fue fiel al que le constituyó, como también lo fue Moisés en toda su casa.
han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
3 Porque de tanto mayor gloria que Moisés éste es estimado digno, cuanto tiene mayor dignidad que la casa el que la fabricó.
For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
4 Porque toda casa es edificada por alguno; mas el que creó todas las cosas, es Dios.
Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
5 Y Moisés a la verdad fue fiel en toda su casa, como criado; empero para testificar aquellas cosas que después se habían de denunciar;
og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
6 Mas Cristo, como hijo sobre su propia casa, la cual casa somos nosotros, si hasta el cabo retenemos firme la confianza y la alegría de la esperanza.
men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
7 Por lo cual, como dice el Espíritu Santo: Si oyereis hoy su voz;
Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
8 No endurezcáis vuestros corazones como en la provocación, en el día de la tentación en el desierto,
da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
9 Donde me tentaron vuestros padres: me probaron, y vieron mis obras cuarenta años.
hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
10 A causa de lo cual me indigné con aquella generación, y dije: Perpetuamente yerran de corazón, y ni ellos han conocido mis caminos;
derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
11 Así que juré en mi ira, Si entrarán en mi reposo.
så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
12 Estád alerta, hermanos, que en ninguno de vosotros haya corazón maleado de incredulidad para apartarse del Dios vivo;
Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
13 Antes exhortáos los unos a los otros cada día, entre tanto que se dice Hoy; porque ninguno de vosotros se endurezca por el engaño del pecado.
men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
14 Porque participantes de Cristo somos hechos, si empero retenemos firme hasta el cabo el principio de la confianza.
for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
15 Entre tanto que se dice: Si oyereis hoy su voz, no endurezcáis vuestros corazones, como en la provocación.
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
16 Porque algunos, habiendo oído, provocaron; aunque no todos los que salieron de Egipto por medio de Moisés.
hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
17 Mas, ¿con quiénes estuvo indignado cuarenta años? ¿no fue con aquellos que pecaron, cuyos miembros cayeron en el desierto?
Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
18 ¿Y a quiénes juró que no entrarían en su reposo, sino a aquellos que no creyeron?
Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
19 Así vemos que no pudieron entrar a causa de la incredulidad.
Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

< Hebreos 3 >