< 1 Crónicas 11 >

1 Entonces todo Israel se juntó a David en Hebrón, diciendo: He aquí, nosotros somos tu hueso y tu carne:
Då kom heile Israel i hop hjå David i Hebron og sagde: «Du veit me og du er same folket.
2 Y demás de esto, ayer y anteayer, aun cuando Saul reinaba, tú sacabas y metías a Israel. También Jehová tu Dios te ha dicho: Tú apacentarás mi pueblo Israel, y tú serás príncipe sobre mi pueblo Israel.
Alt longe sidan, då Saul endå var konge, var du den som førde Israel. Og til deg hev Herren din Gud, sagt: «Du skal vera ein hyrding for Israel, folket mitt, ja, du skal vera ein hovding yver mitt folk Israel.»»
3 Y vinieron todos los ancianos de Israel al rey en Hebrón; y David hizo con ellos alianza en Hebrón delante de Jehová; y ellos ungieron a David por rey sobre Israel, conforme a la palabra de Jehová por mano de Samuel.
Då so alle styresmennerne i Israel kom til kongen i Hebron, gjorde David eit samband med deim der i Hebron for Herrens åsyn, og sidan salva dei David til konge yver Israel, etter Herrens ord gjenom Samuel.
4 Entonces David con todo Israel se fue a Jerusalem, la cual es Jebús, porque allí el Jebuseo era habitador de aquella tierra.
Og David for med heile Israel til Jerusalem, det er Jebus; der var jebusitarne, som endå var att i landet.
5 Y los de Jebús dijeron a David: No entrarás acá. Mas David tomó la fortaleza de Sión, que es la ciudad de David.
Og Jebus-buarne sagde til David: «Du kjem ikkje inn her.» Men David tok like vel Sionsborgi, det er Davidsbyen.
6 Y David dijo: El que primero hiriere al Jebuseo, será cabeza y príncipe. Entonces subió Joab, hijo de Sarvia, el primero, y fue hecho príncipe.
Og David sagde: «Den som fyrst drep ein jebusit, kven det so er, han skal verta hovding og herførar.» Og Joab, son åt Seruja, kom fyrst upp, og vart då hovding.
7 Y David habitó en la fortaleza, y por esto la llamaron la ciudad de David.
Sidan sette David seg til i borgi; difor kalla dei henne Davidsbyen.
8 Y edificó la ciudad al derredor desde Melo hasta la cerca: y Joab reparó el resto de la ciudad.
Og han bygde byen rundt umkring, frå Millo og heilt ikring, og Joab bygde upp att det andre av byen.
9 Y David se aumentaba, yendo creciendo, y Jehová de los ejércitos era con él.
Og Davids velde auka Davids velde stødt og stendigt, og Herren, allhers drott, var med honom.
10 Estos son los capitanes de los valientes hombres que David tuvo, y los que le ayudaron en su reino, con todo Israel, para hacerle rey sobre Israel, conforme a la palabra de Jehová.
Og dette er dei gjævaste kjemporne hans David, som gav honom kraftig hjelp, i lag med heile Israel, til å verta konge, til å gjeva honom kongedømet hans, etter Herrens ord um Israel.
11 Y este es el número de los valientes que David tuvo: Jesbaán, hijo de Hacamoní, príncipe de los treinta, el cual blandió su lanza una vez contra trescientos, a los cuales mató.
Dette er talet på kjemporne hans David: Jasobam, son til hakmoniføraren for kjemporne; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne i ein gong.
12 Tras este fue Eleasar, hijo de Dodo, Ahohita, el cual era entre los tres valientes.
Og etter han kom Eleazar, son åt Dodo, ahohiten; han var ein av dei tri kjemporne.
13 Este estaba con David en Fes-domim, estando allí juntos en batalla los Filisteos: y había allí una suerte de tierra llena de cebada, y huyendo el pueblo delante de los Filisteos,
Han var med David i Pas-Dammim, då filistarane hadde kome saman til strid, og der var ein åkerlapp fullgrodd med bygg; og folket rømde for filistarane.
14 Ellos se pusieron en medio de la haza, y la defendieron, y vencieron a los Filisteos; y salvó Jehová de gran salud.
Då stødte dei seg upp midt på åkerleppen og varde honom og hogg ned filistarane, og Herren gav deim soleis ein stor siger.
15 Ítem, tres de los treinta principales, descendieron a la peña a David, a la cueva de Odollam, estando el campo de los Filisteos en el valle de Rafaim.
Ein gong for tri av dei tretti hovdingarne nedetter berget til David ved Adullams-helleren, medan ein flokk med filistar hadde lægra seg i Refa’imsdalen.
16 Y David estaba entonces en la fortaleza, y el alojamiento de los Filisteos estaba en Belén.
Men David var den gongen i borgi, og ein av filistarvaktpost var då i Betlehem.
17 Entonces David deseó, y dijo: ¡Oh quién me diese a beber de las aguas del pozo de Belén, que está a la puerta!
Då fekk David brått ein sterk hug og sagde: «Å um einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka utor brunnen som er attmed porten i Betlehem!»
18 Entonces aquellos tres rompieron por el campo de los Filisteos, y sacaron agua del pozo de Belén, que está a la puerta: y tomaron, y trajéronla a David: mas él no la quiso beber, mas derramóla a Jehová, y dijo:
Då slo dei tri seg gjenom filistarlægret og auste vatn utor brunnen ved porten i Betlehem, og tok og bar det åt David. Men David vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.
19 Guárdeme mi Dios de hacer esto: ¿había yo de beber la sangre de estos varones con sus vidas, que con el peligro de sus vidas la han traído? Y no la quiso beber. Esto hicieron aquellos tres valientes.
For han sagde: «Gud late det aldri koma i mine tankar at eg skulde gjera slikt! Skulde eg drikka blodet av desse mennerne som hev våga livet? For med livs vågnad hev dei bore det hit.» Han vilde ikkje drikka det. Dette hadde dei tri kjemporne gjort.
20 Ítem, Abisaí, hermano de Joab, era cabeza de los tres, el cual blandió su lanza sobre trescientos, a los cuales hirió: y en los tres fue nombrado.
Absai, bror hans Joab, var føraren for dei tri; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne. Og han var namngjeten millom dei tri.
21 Y fue el más ilustre de los tres, en los segundos; y fue príncipe de ellos: mas no llegó a los tres primeros.
Han var ein gong til so mykje vyrd som nokon annan i dette tritalet, og han var hovdingen deira; men endå nådde han ikkje upp til dei tri fyrste.
22 Banaías, hijo de Joiada, hijo de varón de esfuerzo, de grandes hechos, de Cabseel. Este venció los dos leones de Moab. El mismo descendió, e hirió un león en mitad de un foso en tiempo de nieve.
Benaja, son hans Jojada, som var son åt ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el, han drap dei tvo Arielarne i Moab, og det var han som steig ned i brunnen ein snøversdag og slo i hel ei løva der.
23 El mismo venció a un Egipcio, hombre de medida de cinco codos: y el Egipcio traía una lanza como un enjullo de tejedor: y él descendió a él con un bastón; y arrebató al Egipcio la lanza de la mano, y matóle con su misma lanza.
Han felte og den risestore egyptaren som var fem alner høg. Endå egyptaren hadde eit spjot i handi som liktest stor-riven i ein vev, so gjekk han imot honom, og hadde ikkje anna til verja enn staven sin. Og han rykte spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.
24 Esto hizo Banaías, hijo de Joiada, y fue nombrado entre los tres valientes,
Dette hadde Benaja Jojadason gjort. Og han var namngjeten millom dei tri kjemporne.
25 Y fue el más honrado de los treinta, mas no llegó a los tres. A este puso David en su consejo.
Ja, han var meir vyrd enn nokon av dei tretti; men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje. Og David sette honom til hovding yver livvakti si.
26 Y los valientes de los ejércitos fueron Asael, hermano de Joab, y Elcanán, hijo de Dodo, de Belén,
Dei djerve herkjemporne var desse: Asael, bror åt Joab, Elhanan, son åt Dodo, frå Betlehem.
27 Samot Arotita, Helles Falonita,
Sammot, haroriten. Heles, peloniten,
28 Ira, hijo de Acces Tecuita, Abiezer Anatotita,
Ira, son åt Ikkes, frå Tekoa, Abiezer frå Anatot,
29 Sobocai Husatita, Ilai Ahohita,
husatiten Sibbekai, ahohiten Ilai,
30 Maharai Netofatita, Heled, hijo de Baana Netofatita,
Maharai frå Netofa, Heled, son åt Ba’ana, frå Netofa,
31 Etai, hijo de Ribai, de Gabaat, de los hijos de Ben-jamín, Banaías Paratonita,
Itai, son åt Ribai, frå Gibea i Benjaminsfylket, Benaja frå Piraton,
32 Hurai del río de Gaas, Abiel Arbatita,
Hurai frå Ga’asdalarne, Abiel frå Arba,
33 Azmot Bauramita, Eliaba Salabonita.
Azmavet frå Baharum, Eljahba, sa’alboniten,
34 Los hijos de Assem Gezonita, Jonatán, hijo de Sage Ararita,
Bene-Hasem, gizoniten, Jonatan, son åt Sage, harariten,
35 Ahiam, hijo de Sacar Ararita, Elifal, hijo de Ur,
Ahiam, son åt Sakar, harariten, Elifal, son åt Ur,
36 Hefer Meceratita, Ahia Felonita,
Hefer, mekeratiten, Ahia, peloniten,
37 Jesro Carmelita, Naharari, hijo de Azbai,
Hesro frå Karmel, Na’arai, son åt Ezbai,
38 Joel hermano de Natán, Mibahar, hijo de Hagarai,
Joel, bror åt Natan, Mibhar, son åt Hagri,
39 Selec Ammonita, Naharai Berotita, escudero de Joab, hijo de Sarvia,
Selek, ammoniten, Nahrai frå Berot, våpnsvein åt Joab Serujason,
40 Ira Jetreo, Gareb Jetreo,
Ira frå Jeter, Gareb frå Jeter,
41 Urías Jetteo, Zabad, hijo de Alai,
Uria, hetiten, Zabad, son åt Ahlai,
42 Adina, hijo de Siza Rubenita, príncipe de los Rubenitas, y con él treinta.
Adina, son åt Siza, rubeniten, ein hovding millom rubenitarne, og umfram honom tretti andre,
43 Hanán, hijo de Maaca, y Josafat Matanita,
Hanan, son åt Ma’aka, og Josafat, mitniten,
44 Ozías Astarotita, Samma, y Jehiel, hijo de Hotán Arorita,
Uzzia frå Astera, Sama og Je’uel, søner åt Hotam, aroeriten,
45 Jedihiel, hijo de Samrí, y Joha su hermano Tosaita,
Jediael, son åt Simri, og Joha, bror hans, tisiten,
46 Eliel Mahumita, Jeribai, y Josaia, hijo de Elnaam, y Jetma Moabita,
Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, søner åt Elna’am, og Jitma, moabiten,
47 Eliel, y Obed, y Jasiel Mosobia.
Eliel, Obed og Ja’asiel Hammesobaja.

< 1 Crónicas 11 >