Baroorashadii Yeremyaah 5

1 Rabbiyow, bal xusuuso wixii nagu soo degay. Ka fiirso oo bal eeg caydii nalagu caayay.

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

2 Dhaxalkayagii waxaa helay shisheeyayaal. Guryahayagiina waxaa iska qaatay ajnabiyo.

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

3 Waxaannu nahay agoommo, aabbayaal ma lihin, Oo hooyooyinkayana carmallay noqdeen

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

4 Biyahayagii lacag baannu ku cabnay, Oo qoryahayagiina waa nalaga iibiyey.

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

5 Kuwii na eryanayayna way na gaadheen, Waannu daalan nahay oo nasasho ma lihin.

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

6 Waxaannu gacanta u dhiibannay Masriyiinta Iyo reer Ashuur si aannu kibis uga dheregno.

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

7 Aabbayaashayo waa dembaabeen, mana joogaan, Oo annagaa xumaatooyinkoodii xambaarannay.

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

8 Addoommaa noo taliya, Oo mid gacantooda naga samatabbixiyaana ma jiro,

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

9 Waxaannu kibistayada ku helnaa naftayadoo aan biimayno, Waana seefta cidlada aawadeed.

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

10 Haraggayagii wuxuu u madoobaaday sidii foorno oo kale, Waana kulaylkii abaarta daraaddiis.

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

11 Naagihii Siyoon dhexdeedaa lagu kufsaday, Hablihii bikradaha ahaana magaalooyinka dalka Yahuudah waa lagu kufsaday.

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

12 Amiirradii gacmahoodaa lagu deldelay, Oo odayaashiina lama sharfin.

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

13 Barbaarradii dhagaxshiidkay qaadeen, Oo carruurtiina rarkii qoryaha bay la kufeen.

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

14 Odayaashii iridday ka joogsadeen, Oo barbaarradiina muusikadoodii farahay ka qaadeen.

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

15 Farxaddii qalbigayagay ka dhammaatay, Oo cayaartayadiina baroorashay u rogmatay.

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

16 Taajkii madaxayaguu ka dhacay. Annagaa iska hoognay, waayo, waannu dembaabnay!

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

17 Taas darteed qalbigayagu wuu itaal darnaaday. Oo waxyaalahaas aawadoodna indhahayagii way arag darnaayeen.

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

18 Maxaa yeelay, Buur Siyoon waa cidlowday, Oo dawacooyin baa ku dul socda.

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

19 Rabbiyow, weligaaba sida boqor baad u fadhidaa, Oo carshigaaguna ab ka ab buu waaraa.

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

20 Haddaba bal maxaad weligaaba noo illowdaa, Oo maxaad wakhti dheer noo dayrisaa?

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

21 Rabbiyow, xaggaaga noo soo celi, oo waannu soo noqon doonnaa. Maalmahayagana sida kuwii hore oo kale nooga dhig.

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

22 Laakiinse dhammaantayoba waad na diidday. Oo aad baad noogu cadhootay.

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?