< Luki 3 >

1 U petnaestoj godini vladanja æesara Tiverija, kad bješe Pontije Pilat sudija u Judeji, i Irod èetverovlasnik u Galileji, a Filip brat njegov èetverovlasnik u Itureji i u Trahonitskoj, i Lisanija èetverovlasnik u Avilini,
Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene.
2 Za poglavara sveštenièkijeh Ane i Kajafe, reèe Bog Jovanu sinu Zarijnu u pustinji,
Annas og Kaifas var øversteprester. På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken.
3 I doðe u svu okolinu Jordansku propovijedajuæi krštenje pokajanja za oproštenje grijeha;
Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe.
4 Kao što je napisano u knjizi rijeèi proroka Isaije koji govori: glas onoga što vièe u pustinji: pripravite put Gospodnji; poravnite staze njegove;
Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok:”En stemme roper i ødemarkent:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!
5 Sve doline neka se ispune, i sve gore i bregovi neka se slegnu; i što je krivo neka bude pravo, i hrapavi putovi neka budu glatki;
Fyll dalene, senk alle fjell og høyder! Rett ut svingene og jevn ut de grunne og steinete veiene!
6 I svako æe tijelo vidjeti spasenije Božije.
Da skal alle mennesker få se Guds frelse.’”
7 Jovan pak govoraše ljudima koji izlažahu da ih krsti: porodi aspidini! ko vam kaza da bježite od gnjeva koji ide?
Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa:”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom?
8 Rodite dakle rodove dostojne pokajanja, i ne govorite u sebi: oca imamo Avraama; jer vam kažem da Bog može i od ovoga kamenja podignuti djecu Avraamu.
Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke:’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder!
9 Jer veæ i sjekira stoji drvetu kod korijena; i svako drvo koje dobra roda ne raða sijeèe se i u oganj se baca.
Dommen henger over hodet på dere, øksen har allerede begynt å hugge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt skal bli hogget ned og kastet på ilden!”
10 I pitahu ga ljudi govoreæi: šta æemo dakle èiniti?
Da spurte folket:”Hva vil du at vi skal gjøre?”
11 On pak odgovarajuæi reèe im: koji ima dvije haljine neka da jednu onome koji nema; i ko ima hrane neka èini tako.
Han svarte:”Den som har to skjorter, skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne.”
12 Doðoše pak i carinici da ih krsti, i rekoše mu: uèitelju! šta æemo èiniti?
Til og med tollere kom for å bli døpt, og de spurte:”Hvordan kan vi vise at vi har sluttet å synde?”
13 A on im reèe: ne ištite više nego što vam je reèeno.
”Gjennom det å være ærlige”, svarte han.”Krev ikke mer i skatt enn det som de romerske myndighetene har gitt befaling om.”
14 Pitahu ga pak i vojnici govoreæi: a mi šta æemo èiniti? I reèe im: nikome da ne èinite sile niti koga da opadate, i budite zadovoljni svojom platom.
”Og vi da, hva skal vi gjøre?” spurte noen soldater. Johannes svarte:”Tving ikke til dere penger ved å bruke trusler og vold, men vær fornøyd med den lønnen dere har.”
15 A kad narod bješe u sumnji i pomišljahu svi u srcima svojijem za Jovana: da nije on Hristos?
Hele folket ventet på at Messias, den lovede kongen, snart skulle komme. Nå spurte de seg om det kunne være Johannes som var oppfyllelsen på det gamle løftet?
16 Odgovaraše Jovan svima govoreæi: ja vas krstim vodom; ali ide za mnom jaèi od mene, kome ja nijesam dostojan odriješiti remena na obuæi njegovoj; on æe vas krstiti Duhom svetijem i ognjem.
Men Johannes svarte alle:”Jeg døper dere med vann, men snart kommer en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å løse opp remmene på sandalene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild.
17 On ima lopatu u ruci svojoj, i oèistiæe gumno svoje, i skupiæe pšenicu svoju, a pljevu æe sažeæi ognjem vjeènijem.
Det er han som skal dømme verden. Han står ferdig til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden når han skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på plassen der de tresker kornet, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”
18 I drugo mnogo koješta javlja narodu i napominja.
På mange forskjellige måter formante Johannes folket gjennom budskapet han bar fram.
19 Iroda pak èetverovlasnika koraše Jovan za Irodijadu, ženu brata njegova, i za sva zla što uèini Irod;
Johannes rettet også sterk kritikk mot Herodes, herskeren i Galilea. Særlig for hans forhold til Herodias, som var kona til broren hans, og for alt det andre onde han gjorde.
20 I svrh svega uèini i to te zatvori Jovana u tamnicu.
Derfor fikk Herodes seinere satt Johannes i fengsel. På denne måten fikk han lagt enda en ny ond gjerning til den lange listen av misgjerninger han fra før av hadde pådratt seg.
21 A kad se krsti sav narod, i Isus pošto se krsti i moljaše se Bogu, otvori se nebo,
Mye folk kom nå til Johannes for å bli døpt. Jesus kom også og lot seg døpe. Da Jesus etter dåpen sto der og ba, åpnet himmelen seg.
22 I siðe na nj Duh sveti u tjelesnome obliku kao golub, i èu se glas s neba govoreæi: ti si sin moj ljubazni, ti si po mojoj volji.
Synlig senket Guds Hellige Ånd seg ned over ham i form av en due, og en stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
23 I taj Isus imaše oko trideset godina kad poèe; i bješe, kao što se mišljaše, sin Josifa sina Ilijna,
Jesus var rundt 30 år da han begynte å undervise folket og gjøre mirakler. Han ble ansett for å være sønnen til Josef. Far til Josef, og forfedrenes hans lenger tilbake hadde denne rekkefølgen: Eli,
24 Sina Matatova, sina Levijna, sina Melhijna, sina Janejeva, sina Josifova,
Mattat, Levi, Melki, Jannai, Josef,
25 Sina Matatijna, sina Amosova, sina Naumova, sina Eslijna, sina Nangejeva,
Mattatia, Amos, Nahum, Esli, Naggai,
26 Sina Maatova, sina Matatijna, sina Semejina, sina Josifova, sina Judina,
Ma`at, Mattatia, Sjimi, Josek, Joda,
27 Sina Joanina, sina Risina, sina Zorovavelova, sina Salatiilova, sina Nirijna,
Johanan, Resa, Serubabel, Sealtiel, Neri,
28 Sina Melhijna, sina Adijna, sina Kosamova, sina Irova,
Melki, Addi, Kosam, Elmadam, Er,
29 Sina Josijna, sina Eliezerova, sina Jorimova, sina Matatova, sina Levijna,
Josva, Elieser, Jorim, Mattat, Levi,
30 Sina Simeunova, sina Judina, sina Josifova, sina Jonanova, sina Eliakimova,
Simeon, Juda, Josef, Jonam, Eljakim,
31 Sina Melejina, sina Mainanova, sina Matatina, sina Natanova, sina Davidova,
Melea, Manna, Mattata, Natan, David,
32 Sina Jesejeva, sina Ovidova, sina Voozova, sina Salmonova, sina Naasonova,
Isai, Obed, Boas, Salmon, Naksjon,
33 Sina Aminadavova, sina Aramova, sina Esromova, sina Faresova, sina Judina,
Amminadab, Admin, Arni, Hesron, Peres, Juda,
34 Sina Jakovljeva, sina Isakova, sina Avraamova, sina Tarina, sina Nahorova,
Jakob, Isak, Abraham, Tarah, Nakor,
35 Sina Seruhova, sina Ragavova, sina Falekova, sina Everova, sina Salina,
Serug, Re`u, Peleg, Eber, Salah,
36 Sina Kainanova, sina Arfaksadova, sina Simova, sina Nojeva, sina Lamehova,
Kenan, Arpaksad, Sem, Noah, Lamek,
37 Sina Matusalina, sina Enohova, sina Jaredova, sina Maleleilova, sina Kainanova,
Metusalah, Enok, Jered, Mahalael, Kenan,
38 Sina Enosova, sina Sitova, sina Adamova, sina Božijega.
Enosj, Set. Set var sønn til Adam som ble skapt av Gud.

< Luki 3 >