< پْرَکاشِتَں 5 >

اَنَنْتَرَں تَسْیَ سِہاسَنوپَوِشْٹَجَنَسْیَ دَکْشِنَسْتے نْتَ رْبَہِشْچَ لِکھِتَں پَتْرَمیکَں مَیا درِشْٹَں تَتْ سَپْتَمُدْرابھِرَنْکِتَں۔ 1
Og jeg så i hans højre Hånd, som sad på Tronen, en Bog, beskreven indeni og udenpå, forseglet med syv Segl.
تَتْپَشْچادْ ایکو بَلَوانْ دُوتو درِشْٹَح سَ اُچَّیح سْوَرینَ واچَمِماں گھوشَیَتِ کَح پَتْرَمیتَدْ وِوَرِیتُں تَمُّدْرا موچَیِتُنْچارْہَتِ؟ 2
Og jeg så en vældig Engel, som udråbte med høj Røst: Hvem er værdig til at åbne Bogen og bryde dens Segl?
کِنْتُ سْوَرْگَمَرْتّیَپاتالیشُ تَتْ پَتْرَں وِوَرِیتُں نِرِیکْشِتُنْچَ کَسْیاپِ سامَرْتھْیَں نابھَوَتْ۔ 3
Og ingen i Himmelen, ej heller på Jorden, ej heller under Jorden, formåede at åbne Bogen eller at se i den.
اَتو یَسْتَتْ پَتْرَں وِوَرِیتُں نِرِیکْشِتُنْچارْہَتِ تادرِشَجَنَسْیابھاوادْ اَہَں بَہُ رودِتَوانْ۔ 4
Og jeg græd såre, fordi ingen fandtes værdig til at åbne Bogen eller at se i den.
کِنْتُ تیشاں پْراچِینانامْ ایکو جَنو مامَوَدَتْ ما رودِیح پَشْیَ یو یِہُوداوَںشِییَح سِںہو دایُودو مُولَسْوَرُوپَشْچاسْتِ سَ پَتْرَسْیَ تَسْیَ سَپْتَمُدْرانانْچَ موچَنایَ پْرَمُوتَوانْ۔ 5
Og en af de Ældste sagde til mig: Græd ikke! se, sejret har Løven af Judas Stamme, Davids Rodskud, så han kan åbne Bogen og dens syv Segl.
اَپَرَں سِںہاسَنَسْیَ چَتُرْناں پْرانِناں پْراچِینَوَرْگَسْیَ چَ مَدھْیَ ایکو میشَشاوَکو مَیا درِشْٹَح سَ چھیدِتَ اِوَ تَسْیَ سَپْتَشرِنْگانِ سَپْتَلوچَنانِ چَ سَنْتِ تانِ کرِتْسْناں پرِتھِوِیں پْریشِتا اِیشْوَرَسْیَ سَپْتاتْمانَح۔ 6
Og jeg så, midt imellem Tronen med de fire Væsener og de Ældste stod et Lam, ligesom slagtet: det havde syv Horn og syv Øjne, hvilke ere de syv Guds Ånder, som ere udsendte til hele Jorden.
سَ اُپاگَتْیَ تَسْیَ سِںہاسَنوپَوِشْٹَجَنَسْیَ دَکْشِنَکَراتْ تَتْ پَتْرَں گرِہِیتَوانْ۔ 7
Og det kom og tog Bogen af hans højre Hånd, som sad på Tronen.
پَتْرے گرِہِیتے چَتْوارَح پْرانِنَشْچَتُرْوِںّشَتِپْراچِیناشْچَ تَسْیَ میشَشاوَکَسْیانْتِکے پْرَنِپَتَنْتِ تیشامْ ایکَیکَسْیَ کَرَیو رْوِیناں سُگَنْدھِدْرَوْیَیح پَرِپُورْنَں سْوَرْنَمَیَپاتْرَنْچَ تِشْٹھَتِ تانِ پَوِتْرَلوکاناں پْرارْتھَناسْوَرُوپانِ۔ 8
Og da det tog Bogen, faldt de fire Væsener og de fire og tyve Ældste ned for Lammet, holdende hver sin Harpe og Guldskåle fyldte med Røgelse, som er de helliges Bønner.
اَپَرَں تے نُوتَنَمیکَں گِیتَمَگایَنْ، یَتھا، گْرَہِیتُں پَتْرِکاں تَسْیَ مُدْرا موچَیِتُں تَتھا۔ تْوَمیوارْہَسِ یَسْماتْ تْوَں بَلِوَتْ چھیدَنَں گَتَح۔ سَرْوّابھْیو جاتِبھاشابھْیَح سَرْوَّسْمادْ وَںشَدیشَتَح۔ اِیشْوَرَسْیَ کرِتے سْمانْ تْوَں سْوِییَرَکْتینَ کْرِیتَوانْ۔ 9
Og de sang en ny Sang og sagde: Du er værdig til at tage Bogen og åbne dens Segl, fordi du blev slagtet og med dit Blod købte til Gud Mennesker af alle Stammer og Tungemål og Folk og Folkeslag,
اَسْمَدِیشْوَرَپَکْشے سْمانْ نرِپَتِینْ یاجَکانَپِ۔ کرِتَواںسْتینَ راجَتْوَں کَرِشْیامو مَہِیتَلے۔۔ 10
og du har gjort dem for vor Gud til et Kongerige og til Præster, og de skulle være Konger på Jorden.
اَپَرَں نِرِیکْشَمانینَ مَیا سِںہاسَنَسْیَ پْرانِچَتُشْٹَیَسْیَ پْراچِینَوَرْگَسْیَ چَ پَرِتو بَہُوناں دُوتاناں رَوَح شْرُتَح، تیشاں سَںکھْیا اَیُتایُتانِ سَہَسْرَسَہَسْتْرانِ چَ۔ 11
Og jeg så, og jeg hørte rundt om Tronen og Væsenerne og de Ældste en Røst af mange Engle, og deres Tal var Titusinder Gange Titusinder, og Tusinder Gange Tusinder,
تَیرُچَّیرِدَمْ اُکْتَں، پَراکْرَمَں دھَنَں جْنانَں شَکْتِں گَورَوَمادَرَں۔ پْرَشَںسانْچارْہَتِ پْراپْتُں چھیدِتو میشَشاوَکَح۔۔ 12
og de sagde med høj Røst: Værdigt er Lammet, det slagtede, til at få Kraften og Rigdom og Visdom og Styrke og Ære og Pris og Velsignelse!
اَپَرَں سْوَرْگَمَرْتّیَپاتالَساگَریشُ یانِ وِدْیَنْتے تیشاں سَرْوّیشاں سرِشْٹَوَسْتُوناں واگِیَں مَیا شْرُتا، پْرَشَںساں گَورَوَں شَورْیَّمْ آدھِپَتْیَں سَناتَنَں۔ سِںہَسَنوپَوِشْٹَشْچَ میشَوَتْسَشْچَ گَچّھَتاں۔ (aiōn g165) 13
Og hver Skabning, som er i Himmelen og på Jorden og under Jorden og på Havet, ja, alt, hvad der er i dem, hørte jeg sige: Ham, som sidder på Tronen, og Lammet tilhører Velsignelsen og Æren og Prisen og Magten i Evighedernes Evigheder! (aiōn g165)
اَپَرَں تے چَتْوارَح پْرانِنَح کَتھِتَوَنْتَسْتَتھاسْتُ، تَتَشْچَتُرْوِںشَتِپْراچِینا اَپِ پْرَنِپَتْیَ تَمْ اَنَنْتَکالَجِیوِنَں پْرانَمَنْ۔ 14
Og de fire Væsener sagde: Amen! Og de Ældste faldt ned og tilbade.

< پْرَکاشِتَں 5 >