< پْرَکاشِتَں 17 >

تَدَنَنْتَرَں تیشاں سَپْتَکَںسَدھارِناں سَپْتَدُوتانامْ ایکَ آگَتْیَ ماں سَمْبھاشْیاوَدَتْ، اَتْراگَچّھَ، میدِنْیا نَرَپَتَیو یَیا ویشْیَیا سارْدّھَں وْیَبھِچارَکَرْمَّ کرِتَوَنْتَح، 1
Og en af de syv Engle, som havde de syv Skåle, kom og talte med mig og sagde: Kom! jeg vil vise dig Dommen over den store Skøge, som sidder over mange Vande,
یَسْیا وْیَبھِچارَمَدینَ چَ پرِتھِوِینِواسِنو مَتّا اَبھَوَنْ تَسْیا بَہُتوییشُوپَوِشْٹایا مَہاویشْیایا دَنْڈَمْ اَہَں تْواں دَرْشَیامِ۔ 2
med hvem Jordens Konger have bolet, og de, som bo på Jorden, ere blevne drukne af hendes Utugts Vin.
تَتو ہَمْ آتْمَناوِشْٹَسْتینَ دُوتینَ پْرانْتَرَں نِیتَسْتَتْرَ نِنْدانامَبھِح پَرِپُورْنَں سَپْتَشِروبھِ رْدَشَشرِنْگَیشْچَ وِشِشْٹَں سِنْدُورَوَرْنَں پَشُمُپَوِشْٹا یوشِدیکا مَیا درِشْٹا۔ 3
Og han førte mig i Ånden ud i en Ørken; og jeg så en Kvinde siddende på et skarlagenfarvet Dyr, som var fuldt af Bespottelsens Navne; det havde syv Hoveder og ti Hor1m.
سا نارِی کرِشْنَلوہِتَوَرْنَں سِنْدُورَوَرْنَنْچَ پَرِچّھَدَں دھارَیَتِ سْوَرْنَمَنِمُکْتابھِشْچَ وِبھُوشِتاسْتِ تَسْیاح کَرے گھرِنارْہَدْرَوْیَیح سْوَوْیَبھِچارَجاتَمَلَیشْچَ پَرِپُورْنَ ایکَح سُوَرْنَمَیَح کَںسو وِدْیَتے۔ 4
Og Kvinden var klædt i Purpur og Skarlagen og strålede af Guld og Ædelsten og Perler; hun havde et Guldbæger i sin Hånd, fuldt af Vederstyggeligheder og hendes Utugts Urenheder.
تَسْیا بھالے نِگُوڈھَواکْیَمِدَں پرِتھِوِیسْتھَویشْیاناں گھرِنْیَکْرِیانانْچَ ماتا مَہابابِلِتِ نامَ لِکھِتَمْ آسْتے۔ 5
Og på hendes Pande var skrevet et Navn, en Hemmelighed: Babylon den store, Moderen til Jordens Skøger og Vederstyggeligheder.
مَمَ درِشْٹِگوچَرَسْتھا سا نارِی پَوِتْرَلوکاناں رُدھِرینَ یِیشوح ساکْشِناں رُدھِرینَ چَ مَتّاسِیتْ تَسْیا دَرْشَناتْ مَماتِشَیَمْ آشْچَرْیَّجْنانَں جاتَں۔ 6
Og jeg så Kvinden, drukken af de helliges Blod og af Jesu Vidners Blod; og jeg undrede mig i stor Forundring, da jeg så hende.
تَتَح سَ دُوتو مامْ اَوَدَتْ کُتَسْتَواشْچَرْیَّجْنانَں جایَتے؟ اَسْیا یوشِتَسْتَدْواہَنَسْیَ سَپْتَشِروبھِ رْدَشَشرِنْگَیشْچَ یُکْتَسْیَ پَشوشْچَ نِگُوڈھَبھاوَمْ اَہَں تْواں جْناپَیامِ۔ 7
Og Engelen sagde til mig: Hvorfor undrede du dig? Jeg vil sige dig Hemmeligheden med Kvinden og med Dyret, som bærer hende, og som har de syv Hoveder og de ti Horn.
تْوَیا درِشْٹو سَو پَشُراسِیتْ نیدانِیں وَرْتَّتے کِنْتُ رَساتَلاتْ تینودیتَوْیَں وِناشَشْچَ گَنْتَوْیَح۔ تَتو ییشاں نامانِ جَگَتَح سرِشْٹِکالَمْ آرَبھْیَ جِیوَنَپُسْتَکے لِکھِتانِ نَ وِدْیَنْتے تے پرِتھِوِینِواسِنو بھُوتَمْ اَوَرْتَّمانَمُپَسْتھاسْیَنْتَنْچَ تَں پَشُں درِشْٹْواشْچَرْیَّں مَںسْیَنْتے۔ (Abyssos g12) 8
Dyret, som du så, har været og er ikke, og det skal stige op af Afgrunden og gå bort til Fortabelse; og de, som bo på Jorden, skulle undre sig, de, hvis Navne ikke ere skrevne i Livets Bog fra Verdens Grundlæggelse, når de se, at Dyret var og er ikke og skal komme. (Abyssos g12)
اَتْرَ جْنانَیُکْتَیا بُدّھیا پْرَکاشِتَوْیَں۔ تانِ سَپْتَشِراںسِ تَسْیا یوشِتَ اُپَویشَنَسْتھانَسْوَرُوپاح سَپْتَگِرَیَح سَپْتَ راجانَشْچَ سَنْتِ۔ 9
Her gælder det den Forstand, som har Visdom. De syv Hoveder ere syv Bjerge, på hvilke Kvinden sidder,
تیشاں پَنْچَ پَتِتا ایکَشْچَ وَرْتَّمانَح شیشَشْچادْیاپْیَنُپَسْتھِتَح سَ یَدوپَسْتھاسْیَتِ تَداپِ تینالْپَکالَں سْتھاتَوْیَں۔ 10
og de ere syv Konger. De fem ere faldne, den ene er der, den anden er endnu ikke kommen, og når han kommer, skal han blive en liden Tid.
یَح پَشُراسِیتْ کِنْتْوِدانِیں نَ وَرْتَّتے سَ ایواشْٹَمَح، سَ سَپْتانامْ ایکو سْتِ وِناشَں گَمِشْیَتِ چَ۔ 11
Og Dyret, som var og er ikke, er både selv en ottende og er en af de syv og farer bort til Fortabelse.
تْوَیا درِشْٹانِ دَشَشرِنْگانْیَپِ دَشَ راجانَح سَنْتِح، اَدْیاپِ تَے راجْیَں نَ پْراپْتَں کِنْتُ مُہُورْتَّمیکَں یاوَتْ پَشُنا سارْدّھَں تے راجانَ اِوَ پْرَبھُتْوَں پْراپْسْیَنْتِ۔ 12
Og de ti Horn, som du så, ere ti Konger, som endnu ikke have fået Rige, men få Magt som Konger een Time sammen med Dyret.
تَ ایکَمَنْتْرَنا بھَوِشْیَنْتِ سْوَکِییَشَکْتِپْرَبھاوَو پَشَوے داسْیَنْتِ چَ۔ 13
Disse have eet Sind, og deres Kraft og Magt give de til Dyret.
تے میشَشاوَکینَ سارْدّھَں یوتْسْیَنْتِ، کِنْتُ میشَشاوَکَسْتانْ جیشْیَتِ یَتَح سَ پْرَبھُوناں پْرَبھُو راجْناں راجا چاسْتِ تَسْیَ سَنْگِنو پْیاہُوتا اَبھِرُچِتا وِشْواسْیاشْچَ۔ 14
Disse skulle føre Krig med Lammet, og Lammet skal sejre over dem - fordi det er Herrers Herre og Kongers Konge - og de: som ere med det, de kaldede og udvalgte og trofaste.
اَپَرَں سَ مامْ اَوَدَتْ سا ویشْیا یَتْروپَوِشَتِ تانِ تویانِ لوکا جَنَتا جاتَیو نانابھاشاوادِنَشْچَ سَنْتِ۔ 15
Og han sagde til mig: De Vande, som du så, der hvor Skøgen sidder, ere Folk og Skarer og Folkeslag og Tungemål.
تْوَیا درِشْٹانِ دَشَ شرِنْگانِ پَشُشْچیمے تاں ویشْیامْ رِتِییِشْیَنْتے دِیناں نَگْنانْچَ کَرِشْیَنْتِ تَسْیا ماںسانِ بھوکْشْیَنْتے وَہْنِنا تاں داہَیِشْیَنْتِ چَ۔ 16
Og de ti Horn, som du så, og Dyret, disse ville hade Skøgen og gøre hende øde og nøgen og æde hendes Kød og opbrænde hende med Ild.
یَتَ اِیشْوَرَسْیَ واکْیانِ یاوَتْ سِدّھِں نَ گَمِشْیَنْتِ تاوَدْ اِیشْوَرَسْیَ مَنوگَتَں سادھَیِتُمْ ایکاں مَنْتْرَناں کرِتْوا تَسْمَے پَشَوے سْویشاں راجْیَں داتُنْچَ تیشاں مَناںسِیشْوَرینَ پْرَوَرْتِّتانِ۔ 17
Thi Gud har indgivet dem i deres Hjerte at gøre efter hans Sind og at handle af eet Sind og at give Dyret deres Kongemagt, indtil Guds Ord blive fuldbyrdede.
اَپَرَں تْوَیا درِشْٹا یوشِتْ سا مَہانَگَرِی یا پرِتھِوْیا راجْنامْ اُپَرِ راجَتْوَں کُرُتے۔ 18
Og Kvinden, som du så, er den store Stad, som har Herredømme over Jordens Konger.

< پْرَکاشِتَں 17 >