< Luka 21 >

1 Wabhosya amaso gakwe wabhalola atakili bhaponya esadaka zyabho mwibogosi elye mbuto.
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 Walola ofwele omo pena aponya mla esenti zibhele.
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 Wayanga embabhora ono ofwele opena aponyizye zaidi ashile mwenti.
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 Afwanaje ebho bhonti bhaponyizye esadaka eshoma shashonjelezye zaidi bali ono hupena wakwe aponyizye vyonti vyali navyo.”
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 Na bhantu bhamo bhamo nabhali bhayanga enongwa ezya shimanza ejinsi shari pambwilwe humawe aminza ne salama ezya bhantu ayanjire,
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 “Ega gamgalola, insiku zyayenza ambapo selyaisagala iwe juu eiwe ambalyo salyaibozolwa.”
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 Bhabhozya bhayanga, “Sambelezi, amambo ega gayibha ndii? Gape yenu ishara yakwe eyaje amabo ego gali papepe afumire?”
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 Wayanga, “Enyaji msije mgakhopelwa. Afwanaje bhinji bhayenza hwitawa lyane, bhayanga, 'Ane nene, 'antele 'Owakati uparamiye basi msabhabhenjezye ebho.
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 Namwe namwayovwa enongwa ezye ibho nefitina, mgajetishiwe, afwanaje ego segali n ebudi afumire nasoti lelo ula oumalishoro seuhwenza nanali.”
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Esho abhabhorere, “Itaifa lyaisogola akhomane ni taifa, na umwene na khomane no mwene.
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 Hwayibha na matesya amagosi agensi ne nzala ne tauni hwonti na mambo agatisye ne ishara engosi afume amwanya.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 Lelo sagasele ego gonti afumire bhayibhakhata na bhavisye, bhayibhatwala hwitagalila eye mabhanza na bhaponye mwijela, natwalwe hwitagalila elya mwene na maliwali kwajili eyitawa lyane.
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 Na ego gayibha ushuda hwilimwe.
Då skal de koma til å vitna.
14 Basi kusudiri humoyo genyu asinte asebhe sebhe asoti shambhajibu,
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 afwanaje ane embabhapele ilomu ne hekima ambaya atisi bhenyu bhonti sebhayiwezya abhashinde yape wala ayipinje.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 Namwe bhayibhalavya ayise bhenyu na horo bhenyu, na mwenyu ma rafiki bhenyu, wape bhayifisya bhamo bhamo.
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 Namwe bhayibhavitu abhantu bhonti kwajili eyitawa lyane.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 Lelo selyayite hata lisisi limo elye mmatwe genyu.
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 Namwe gagole hwenyu mwayiziponia enafisi genyu.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 Lelo epo namwayilola iboma elye Yerusalemu lizyongolelwe na bhanajeshi esho mmanyaje eyaje anachishe hwakwe huparamiye.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 Esho bhabhali huyahuda na bhabhali pahati yakwe bhashembelelaje hwonze, na bhabhali humaganda bhaganjehujinjile.
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 Afwanaje isiku ezyo zyazyo ezye shizanye ili gatinuziwe gonti gage.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 Ole wabho abhe lwanda na bhabhahwosya katika ensiku ezyo afwanaje hwabha eshida nyinji mnsi nae ihasira juu ye taifa eli.
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 Bhayigwa hukhali owipanga wape bhayitekwa nyara na hwege katika amataifa gonti na eYerusalemu yayikhanywa na mataifa hata amajira age mataifa nagaitimiziwa.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 Antale hwaibha ishara hwisanya no mwezi ne ntondwe na mnsi amalabha aga mataifa, bhaiswiga huvumi owe nongwa na maklabha labha gakwe.
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 Abhantu bhaivunjiha amoyo huwoga na ahwenyelezye amambo gehagaga ensi. Afwanaje amaha aga mwanya zyayinga.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 Epo esho pabhayihulola Umwana owa Adamu nahwenza mwibhengo pandwemo na maha no utukufu ogwinji.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 Basi amambo ego nagahwanda afumire changamhaji mbhosyaje amatwe genyu, afwanaje owaule wenyu uparamie.”
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 Wabhabhora ofwano, “Lyenyi ikwii na makwii agenje gonti.
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 Wakati nalimaliha apongore mlola na manye mwemwe yaje amajira oga konje gamalishe abha papepe.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 Namwe shesho namlola amambo ega gahwanda afumire manyaji yaje umwene owa Ngolobhe uli papepe.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Amini, embabhora, eshikholo eshi seshashira hata ega gonti gatimile.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 Emwanya nensi zyaishila lelo amazu gane segaishira na mwaha.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 Eshi hwiyinyaji amogo genyu isibhe egalemewa no ulyavi, no ulevi, namasumbufu ege maisha ega. Isiku lila lyabhenzera nanari neshe atego shahwonza
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 afwanaje esho. Shashayibhenzara abhantu bhonti bhabhakhara pamaso gedunia yonti.
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Eshi gonezyaji amwe shila wakati mlabhaje, ili mpate ahwaulwe katikaa ego gonti gagaifumira na hwemilele hwitagalila elya Mwana owa Adamu.”
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 Esho shira pasanya abhanga asambelezya maibhanza na nosiku abharaga agone mwigamba lyalihwetwa Mizeituni.
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 Na bhantu bhonti bhali hadamla khasha bhabhara mwibhanza ili hutejezye.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.

< Luka 21 >