Luca 20
1 Într-una din zilele acelea, pe când învăța pe norod în Templu și propovăduia vestea cea bună, au venit la El preoții și cărturarii și bătrânii.
En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
2 Ei l-au întrebat: “Spune-ne: cu ce autoritate faci aceste lucruri? Sau cine îți dă această autoritate?”
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 El le-a răspuns: “Și eu vă voi pune o întrebare. Spuneți-mi:
”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
4 Botezul lui Ioan a fost din cer sau de la oameni?”
Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 Ei se gândeau între ei și ziceau: “Dacă vom zice: “Din cer”, va zice: “De ce nu l-ați crezut?”
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
6 Dar dacă vom zice: “De la oameni”, tot poporul ne va ucide cu pietre, pentru că sunt încredințați că Ioan a fost prooroc”.
Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
7 Ei au răspuns că nu știau de unde este.
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
8 Isus le-a zis: “Nici Eu nu vă voi spune cu ce putere fac aceste lucruri.”
Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
9 Și a început să spună poporului pilda aceasta: “Un om a plantat o vie, a dat-o în arendă unor agricultori și a plecat în altă țară pentru multă vreme.
Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
10 La vremea potrivită, a trimis un slujitor la fermieri pentru a-și lua partea lui din roadele viei. Dar fermierii l-au bătut și l-au trimis acasă cu mâna goală.
Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11 A mai trimis încă un servitor, dar și pe acesta l-au bătut și l-au tratat cu rușine, și l-au trimis cu mâna goală.
Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
12 A mai trimis încă un al treilea, dar l-au rănit și pe el și l-au aruncat afară.
Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 Stăpânul viei a zis: “Ce să fac? Voi trimite pe fiul meu iubit. Poate că, văzându-l, îl vor respecta'.
’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 Iar țăranii, văzându-l, s-au gândit între ei și au zis: “Acesta este moștenitorul. Haideți să-l omorâm, ca moștenirea să fie a noastră.'
Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
15 Atunci l-au aruncat afară din vie și l-au ucis. Ce le va face, așadar, stăpânul viei?
De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
16 El va veni și îi va nimici pe acești agricultori și va da via altora.” Când au auzit asta, au spus: “Să nu se întâmple asta niciodată!”.
”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 Dar El, uitându-se la ei, a zis: “Ce este deci ceea ce este scris? “Piatra pe care au respins-o zidarii a fost făcută piatra de temelie?
Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
18 Oricine va cădea pe piatra aceea va fi sfărâmat, dar va face praf pe oricine va cădea pe el.”
Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
19 Preoții cei mai de seamă și cărturarii au căutat să pună mâna pe El chiar în ceasul acela, dar se temeau de popor, căci știau că El spusese pilda aceasta împotriva lor.
Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
20 L-au urmărit și au trimis spioni, care se prefăceau că sunt drepți, ca să-l prindă în capcană cu ceva din ceea ce ar fi spus, ca să-l predea puterii și autorității guvernatorului.
Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 Ei l-au întrebat: “Învățătorule, știm că tu spui și înveți ceea ce este drept și nu ești părtinitor față de nimeni, ci înveți cu adevărat calea lui Dumnezeu.
”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
22 Ne este permis să plătim sau nu impozite Cezarului?”
Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 Dar El, înțelegând viclenia lor, le-a zis: “Pentru ce Mă puneți la încercare?
Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
24 Arătați-mi un denar. A cui sunt chipul și inscripția de pe el?” Ei au răspuns: “A lui Cezar”.
”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
25 Și le-a zis: “Dați Cezarului ce este al Cezarului și lui Dumnezeu ce este al lui Dumnezeu.”
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 N-au putut să-l prindă în cuvintele lui în fața poporului. Ei s-au mirat de răspunsul lui și au tăcut.
De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
27 Unii dintre saduchei au venit la el, cei care neagă că există o înviere.
Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 L-au întrebat: “Învățătorule, Moise ne-a scris că, dacă fratele unui om moare având o soție, iar acesta nu are copii, fratele său trebuie să ia soția și să crească copii pentru fratele său.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
29 Așadar, erau șapte frați. Primul și-a luat o soție și a murit fără copii.
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
30 Al doilea a luat-o de soție, și a murit fără copii.
Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
31 Cel de-al treilea a luat-o și, la fel, toți cei șapte nu au lăsat copii și au murit.
På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
32 După aceea a murit și femeia.
Til slutt døde også kvinnen.
33 Prin urmare, la înviere, a cui soție dintre ei va fi ea? Căci cei șapte au avut-o ca soție.”
Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
Jesus svarte saddukeerne:”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. (aiōn g165)
35 Dar cei care sunt considerați vrednici să ajungă la vârsta aceea și la învierea din morți nu se căsătoresc și nici nu sunt dați în căsătorie. (aiōn g165)
De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
36 Căci ei nu mai pot muri, pentru că sunt asemenea îngerilor și sunt copii ai lui Dumnezeu, fiind copii ai învierii.
De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 Dar că morții înviază, chiar Moise a arătat-o la tufiș, când L-a numit pe Domnul “Dumnezeul lui Avraam, Dumnezeul lui Isaac și Dumnezeul lui Iacov”.
At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
38 Or, El nu este Dumnezeul morților, ci al celor vii, căci pentru El toți sunt vii.”
Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
39 Unii din cărturari au răspuns: “Învățătorule, bine vorbești.”
”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
40 Nu au îndrăznit să-i mai pună întrebări.
Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
41 El le-a zis: “Pentru ce zic că Hristosul este fiul lui David?
Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
42 Însuși David spune în cartea Psalmilor “Domnul a spus Domnului meu, “Stai la dreapta mea,
David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 până ce voi face din vrăjmașii tăi scăunelul picioarelor tale.”
til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
44 “David îl numește deci Domn, și cum este el fiul său?”
Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
45 În auzul întregului norod, a zis ucenicilor Săi:
Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
46 “Feriți-vă de cărturarii aceia cărora le place să umble în haine lungi, și care iubesc să fie salutați în piețe, să aibă cele mai bune locuri în sinagogi și cele mai bune locuri la ospețe;
”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
47 care mănâncă casele văduvelor și care, pentru a se preface, fac rugăciuni lungi. Aceștia vor primi o condamnare mai mare”.
I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
