Luka 21
1 Kum su ujtat ăm sus Isus u văzut pă ominj găzdašj kum bagă banj ăm škatulă kari are ăm Hram.
Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 Jăl u văzutu isto aša pă mujere vădojă kum u pus ăm nontru doj mišj banj dăm aržjint.
Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Isus u zăs: “Ju vă zăk anume, kă asta sărakă vădojă anume u dat maj mult dăm toc jej.
Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 Adišje? Daje kă toc alci or dat dobrovoljni prilog lu Dimizov dăm aje šje ave mult kănd mujere u dat dăm sărăšijă šă kutotu šje ave dă kust.”
For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5 Kănd učenici svite dă Hram, šă zăšje kă ave măndri mar petri, šă are ukrasalit ku ukrasur kari ur dat ominji alu Dimizov, Isus u zăs:
Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 “A dă ešće stvarur la šje vă ujtăc aku, zuva u vinji, kănd njiš una petră no rămănje ajiše una pă alta. Jelji ur fi toći vărljići žos.”
Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7 Jej lor ăntribat pă jăl: “Učitelju kănd u fi aje? Šă šefălj znakuvur ur fi kari ur zăšji kănd u fi?”
Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8 Jăl u zăs: “Ujtăcăvă să nu fijec zăbunjic. Multă lumi ur vinji ăm numilje amnjov šă ur zăšji: ‘Ju mes Mesija’, šă ‘Vreme ăj apropi.’ Ali nu băgăc sama la jej.
Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9 Šă kănd auzăc dă tabărur šă dă nemirur nu fijec frikoš, kă ešće događajur trăbă să fijă elši ali kraj no vinji aša pă friš.”
Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Jăl isto aša lju zăs: “Nacija sur boruli protiv dă nacija, šă kraljevstva protiv dă kraljevstva.
Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 Šă u fi potresur pă različită lokur isto ka šă fome šă kugur. Šă pă nor ur fi frikoši stvarur dă văzut šă urăći znakur.
og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Ali majnti dă šje u fi kutotu asta, šă vor apuka. Jej vur adušji ăm sinagogur la sud šă vor băga ăm čemicur. Jej vur trăje la kraljur šă la alci vladar daje kă ščec učenici amej.
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13 Kutotu asta vu da šansă să svedočulec.
det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Ali nu vă brigalec šje ac zăšji ăm nenći dă obrană.
Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15 Kă ju voj da ăm vreme firi šă mărđuljijă ăm aje meră dă njime no puće să să obranalaskă dă aje, ili să să bată protiv dă aje.
for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16 Šă voj vic fi izdalic, da čak šă dă la roditelji avoštri šă dă la frac šă dă la njam, urtašj, šă orikic dăm voj ur fi amurăc.
Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17 Toc vor mărzăli daje kă ščec učenici amej.
og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Tot njiš unu păr dă pă kapičilje avoštri nu vu piri.
Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 Šă dăkă nu odustanalec vic kăpăta kust dă erikeš.”
Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20 Isus spunje: “Voj vic viđe Jeruzalem opkolulit dă kătănj, atunšje voj ac šći kă u fi uništen.
Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21 Atunšje eje ăm regija Judeja trăbă să skepi ăm planinur, eje kari kustă ăm varuš trăbă să fugă dă akulo šă heje păm satur să nu mergă ăm varuš.
Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22 Kă ăm elje zălji dă osvetă kutotu stvarurlje dăm Kenvija svăntă sur umplje.
for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Jao alu elje kari ăs gărjonji ili rănješći pă căcă kupij ăm zăljilje kă bjeda šă mirgu protiv dă eje ominj u fi mari!
Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24 Orikic ur muri pă špica dă mač šă ostali ur fi zarobulic ăntră mulći nacijur. Jeruzalem u fi kălkat dă la ominji kari nus židovi păn šje nu lji trešji vreme dă vladalală.”
og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 Isus spunje: “Akulo ur fi znakur, pă sori, lună šă pă šćevilje, šă ominji pă pămănt ur fi ăm mari nevoljur, dă graju mari dă valovur.
Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26 Sufljičilje ominjilor lu lăsa dă frikă dă ha šje tek u vinji pă svet kă silurlje dăm nor sur zdrănšjina.
mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 Šă atunšje jej ur svedočuli kă ju am vinjit Fišjoru Omuluj pă oblak ku mari pučeri šă ku slavă.
Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 Kănd u fi asta ujtăcăvă sus šă răđikac kapičilje kă Dimizov vinji să vă oslobudulaskă.”
Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29 Isus lju spus usporedbă: “Băgăc sama la ljemnu dă smokvă, šă alčilje ljemnji!
Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30 Kit să punji listur, voj viđec kă vara ăj apropi.
Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31 Isto aša kănd vi viđe asta kă u fi voj ac šći kă kraljevstva lu Dimizov ăj apropi.
Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32 Anume, ju pot zăšji: asta ominj kari kustă no fužji ăndărăt majnti dă šje kutotu asta no fi.
Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33 Norurlje šă pămăntu u trešji ăndărăt, ali vorbilje amelji nikad nor trešji.”
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34 Isus u zăs: “Nu lăsa brigur ăm sufljituc dă mănkari, butură šă brigur dă asta kust, să nu vă dukă dă la Dimizov kă zuve poći să vijă
Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 dăm turdată. Kă u vinji pă toc bez obzira hunđi kustăc pă pămănt.
for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Păzăc dăm ala rănd pă toći vremilje. Šă arugăcăvă să fijec spremni să skăpăc dă kutotu asta šje u fi, šă să pučec să fijec ăm nenće ame la Fišjoru Omuluj făr dă frikă.”
Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37 Ăm totă ză Isus ănvăca ăm Hram, ali nopće jăl fužje afară šă ăš făšje lok la planina dă maslinur.
Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38 Ali dă điminjaca răkori, totă lume vinje să pujă ureći la jăl ăm Hram.
Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
