Luka 19
1 O Isus dija ano foro Jerihon thaj nakhlo gothar.
Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
2 Odori bešlo nesavo manuš so akhardola Zakej, savo sasa šorutno e carincurengo thaj sasa barvalo.
Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
3 Vov manglja te dičhol e Isuse, te dičhol ko si vov, al naštine tare but manuša, golese kaj o Zakej sasa cikno.
Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
4 Golese prastaja po anglal, uštilo pi divljo smokva te dičhol e Isuse, golese kaj džanglja kaj ka načhol gothar.
Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5 Kana avilo o Isus ke gova than, dikhlja le upre thaj vaćarda lese: “Zakej! Ulji sigate! Ađive trubul te avav gosto ane ćiro čher.”
Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6 O Zakej sigate ulilo taro kaš thaj anda le ane piro čher radosno.
Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
7 Savore, save kava dikhlje, vaćarde maškar peste taro Isus kaj ne bi trubula te avol ano čher e grešnikoso.
Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8 Al o Zakej ačhilo thaj vaćarda e Gospodese: “Gospode! Ak, opaš mingro barvalipe ka dav e čororenđe. A te nekas phabardem, ka iriv lese štar droma pobut.”
Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9 O Isus vaćarda lese: “Ađive avilo spasenje ane kava čher, golese kaj i vov si čhavo e Avraameso!
Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
10 Me, o Čhavo e manušeso, aviljem te rodav thaj te spasiv so si hasardo.”
For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
11 But manuša gova šunde thaj o Isus vaćarda lenđe jekh paramič, golese kaj sesa pašo Jerusalim thaj e manuša dije gođi kaj akana ka avol o Carstvo e Devleso.
De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
12 O Isus phenda: “Jekh manuš tari prešundi familija đelo ani durutni phuv te postavin le pašo caro, thaj pale gova te iril pe.
”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
13 Angleder so đelo, akharda pe deše kandinen thaj dija len po deš mine thaj vaćarda lenđe: ‘Trgujin lencar sa dži kaj ni avav.’
Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
14 Al e manuša tare lesi phuv mrzisade le thaj bičhalde e manušen ko pobaro caro te vaćaren lese: ‘Ni manga vov te carujil pe amende.’
Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15 Kana kova manuš irisajlo sar caro, vaćarda te akharen kole kandinen savenđe dija e srebrenjakura, te dičhol kobor pare ćerde.
Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16 Tegani avilo o angluno thaj vaćarda: ‘Gospodarona! Ćerdem deš droma pobut srebro, nego so dijan man.’
Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17 O caro vaćarda lese: ‘But šukar. Tu san šukar kandino! Golese so sana manđe šukar ko cikno, dav tut te vladi pe deš forura.’
’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18 Pale gova avilo o dujto thaj vaćarda: ‘Gospodarona! Ćerdem pandž droma pobut srebro, nego so dijan man.’
Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19 O caro vaćarda: ‘Šukar! Tu vladi pe pandž forura.’
Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
20 Tegani avilo o trito thaj vaćarda: ‘Gospodarona! Ake, ćiro srebro. Garadem le ano kotor e šejengo
Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
21 golese kaj daraljem tutar. Golese kaj san zuralo manuš. Tu le so naj ćiro thaj ćide so ni sejisadan.’
Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
22 O caro vaćarda lese: ‘Pale ćire lafura ka sudiv tut, bilačheja slugo! Džangljan kaj sem zuralo manuš, kaj lav kova so naj mingro thaj ćidav so ni sejisadem.
Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
23 Pa sose ni dijan mingro srebro e trgovcurenđe te ćidav gova kamatencar kana ka iriv man?’
hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24 Thaj averenđe so ačhile angle leste, vaćarda: ‘Len gova srebro lestar thaj den le kolese so isi le pandž kile srebrenjakura.’
Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25 Von vaćarde lese: ‘Gospodarona! Le isi već pandž kile srebro.’
’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
26 O caro vaćarda lenđe: ‘Vaćarav tumenđe, dži jekh kas isi ka dol pe lese, al kole so naj ka lol pe lestar i kova so isi le.
’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
27 A kolen mingre dušmajen, save ni manglje te avav lengo caro pe lende, anen len akari thaj čhinen len angle mande.’”
Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
28 Kana vaćarda lenđe gova o Isus, đelo anglal thaj đelo upre ano foro Jerusalim.
Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
29 Kana avilo pašo gav Vitfaga thaj o gav Vitanija pašo Maslinsko brego, bičhalda duje sikaden
De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
30 vaćarindoj: “Džan ane gova gav angle tumende. Kana ka den andre, ka aračhen cikne phanglo here pe savo vadži nijekh manuš ni uklilo. Putren le thaj anen le.
og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
31 Te khoni pučlja tumen: ‘Sose putren le?’, vaćaren lese: ‘E Gospodese trubul.’”
Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
32 Von đele thaj arakhlje sa sar so vaćarda lenđe o Isus.
De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
33 Kana putarde e cikne here, pučlje len e manuša kaso sasa o cikno her: “Sose putren e cikne here?”
Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34 Von phende: “E Gospodese trubul.”
De svarte:”Herren har bruk for det.”
35 Tegani ande le ko Isus thaj čhute po cikno her pe fostanura thaj bešljarde e Isuse pe leste.
De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36 Kana đelo o Isus premal o Jerusalim, e manuša čhute pe fostanura ko drom te den čast e Isusese.
Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
37 Kana avilo pašo than kaj počnil o Maslinsko brego, lije but sikade te radujin pe thaj te hvalin e Devle andare sa o glaso paše čudesura so dikhlje.
De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38 Vaćarde: “Blagoslovimo si kova savo avol ano alav e Gospodeso! Mir ko nebo thaj slava e Devlese ko učipe!”
”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39 Tegani nesave fariseja save sesa maškare manuša, vaćarde lese: “Učitelju! Vaćar ćire sikadenđe te ma phenen gova!”
Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40 O Isus vaćarda lenđe: “Phenav tumenđe, te von ni vaćaren, e bara ka den vika!”
Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41 Kana avilo o Isus pašo Jerusalim, dikhlja o foro thaj ruja lese
Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
42 vaćarindoj: “O, so bi mangava i tu ađive te džane so ka anol tuće mir! Al akana si gova garado tutar.
”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
43 Golese kaj ka aven e đivesa kana ćire dušmanura ka vazden tuće bare duvara, ka opkolin tut thaj ka ćićiden tut tare sa e riga.
Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
44 Ka peraven tut thaj ka mudaren kolen save bešen ane tute. Ni ka ačhaven nijekh bar ko leso than, golese kaj ni džangljan o vreme kana avilo tute o Dol.”
De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
45 Kana dija o Isus ano Hram, lija te tradol kolen save gothe bićinena.
Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
46 Vaćarda lenđe: “Ano Sveto lil si pisimo: ‘O čher mingro ka avol čher e molitvako’, a tumen lestar ćerden ‘čher kaj garaven pe e čora.’”
Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
47 Svako đive o Isus sikada ano Hram. E šorutne sveštenikura, e učitelja tare Mojsijaso zakon katane e manušenđe šorutnencar dikhlje sar te mudaren e Isuse.
Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
48 Al ni arakhlje so te ćeren lese, golese kaj sa e manuša džana pale leste thaj šunde sa lese lafura.
De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
