Salmos 9
1 Salmo de Davi, para o regente, em “Mute-Laben”: Louvarei a [ti], SENHOR com todo o meu coração; contarei todas as tuas maravilhas.
Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2 Em ti eu ficarei contente e saltarei de alegria; cantarei a teu nome, ó Altíssimo.
Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 Meus inimigos voltaram para trás; eles caem e perecem diante de ti.
fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4 Porque tu fizeste conforme meu direito e minha causa; tu te sentaste no teu tribunal e julgaste com justiça.
For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5 Severamente repreendeste às nações, destruíste ao perverso; tu tiraste o nome dele para sempre e eternamente.
Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6 [Ao] inimigo, as destruições já se acabaram para sempre. E tu arrasaste as cidades, [e] já pereceu sua memória [com] elas.
Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7 Mas o SENHOR se sentará [para governar] eternamente; ele já preparou seu trono para julgar.
Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8 Ele mesmo julgará ao mundo com justiça; e corretamente fará justiça aos povos.
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9 O SENHOR será um refúgio para o aflito; um refúgio em tempos de angústia.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10 E confiarão em ti os que conhecem o teu nome; porque tu, SENHOR, nunca desamparaste aos que te buscam.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11 Cantai ao SENHOR, que habita em Sião! Contai entre os povos as obras dele.
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12 Porque ele investiga os derramamentos de sangue, [e] lembra-se deles; não se esquece do clamor dos que sofrem.
For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13 Tem misericórdia de mim, SENHOR; olha para o meu sofrimento, [causado] pelos que me odeiam; tu, que me levantas [para fora] das portas da morte.
Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14 Para que eu conte todos os teus louvores nas portas da filha de Sião, [e] me alegre em tua salvação.
forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15 As nações se afundaram na cova que elas fizeram; o pé delas ficou preso na rede que esconderam.
Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16 O SENHOR foi conhecido [pelo] juízo que fez; o perverso foi enlaçado pelas obras de suas [próprias] mãos. (Higaiom, (Selá)
Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol h7585)
18 Porque o necessitado não será esquecido para sempre; [nem a] esperança dos oprimidos perecerá eternamente.
For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19 Levanta-te, SENHOR, não prevaleça o homem [contra ti]; sejam julgadas as nações diante de ti.
Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20 Põe medo neles, SENHOR; saibam as nações que eles são meros mortais. (Selá)
La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
