Salmos 78
1 Instrução de Asafe: Povo meu, escuta minha doutrina; inclinai vossos ouvidos às palavras de minha boca.
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 Abrirei minha boca em parábolas; falarei mistérios dos tempos antigos,
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 Os quais ouvimos e conhecemos, e nossos pais nos contaram.
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 Nós não [os] encobriremos a seus filhos, contaremos à próxima geração sobre os louvores do SENHOR, o seu poder, e suas maravilhas que ele fez.
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 Porque ele firmou um testemunho em Jacó, e pôs a Lei em Israel, a qual ele instruiu aos nossos pais, para que eles ensinassem a seus filhos;
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 Para que a geração seguinte [dela] soubesse; [e] os filhos que nascessem contassem a seus filhos;
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 E [assim] pusessem sua esperança em Deus; e não se esquecessem dos feitos de Deus, mas sim, que guardassem os mandamentos dele;
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 E não fossem como seus pais, [que foram] uma geração teimosa e rebelde; geração que não firmou seu coração, e cujo espírito não foi fiel a Deus.
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 Os filhos de Efraim, mesmo tendo arcos e flechas, viraram-se para trás no dia da batalha;
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 Não guardaram o pacto de Deus, e recusaram a andar conforme sua Lei.
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 E se esqueceram de seus feitos, e de suas maravilhas que ele tinha lhes feito ver.
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 Ele fez maravilhas perante seus pais na terra do Egito, [no] campo de Zoã.
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 Ele dividiu o mar, e os fez passarem por ele; ele fez as águas ficarem paradas como [se estivessem] amontoadas.
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 E ele os guiou com uma nuvem durante o dia, e por toda a noite com uma luz de fogo.
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 Ele partiu as rochas no deserto, e [lhes] deu de beber como que de abismos profundos.
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 Porque ele tirou correntes da rocha, e fez as águas descerem como rios.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 E [ainda] prosseguiram em pecar contra ele, irritando ao Altíssimo no deserto.
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 E tentaram a Deus nos seus corações, pedindo comida para o desejo de suas almas.
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 E falaram contra Deus, e disseram: Poderia Deus preparar uma mesa de comida no deserto?
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 Eis que ele feriu a rocha, e águas correram [dela] e ribeiros fluíram em abundância; será que ele também poderia [nos] dar pão, ou preparar carne a seu povo?
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 Por isso o SENHOR [os] ouviu, e se irritou; e fogo se acendeu contra Jacó, e furor também subiu contra Israel;
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 Porque eles não creram em Deus, nem confiaram na salvação que dele vem;
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 Mesmo assim, ele deu ordens às altas nuvens, e abriu as portas dos céus;
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 E choveu sobre eles o maná, para comerem; e lhes deu trigo dos céus.
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 Cada homem [daquele povo] comeu o pão dos anjos; ele lhes mandou comida para se fartarem.
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 Ele fez soprar o vento do oriente nos céus, e trouxe o [vento] do sul com seu poder.
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 Ele fez chover sobre eles carne como a poeira da terra; e aves de asas como a areia do mar;
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 E [as] fez cair no meio de seu acampamento, ao redor de suas tendas.
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 Então comeram, e fartaram-se abundantemente; e satisfez o desejo deles.
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 Porem, estando eles [ainda] não satisfeitos, enquanto a comida ainda estava em suas bocas,
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 a ira de Deus subiu contra eles; matou os mais robustos deles e abateu os jovens de Israel.
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 Com tudo isto ainda pecaram, e não creram nas maravilhas que ele fez.
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 Por isso gastaram seus dias em futilidades, e seus anos em terrores.
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 Quando ele matava [alguns dentre] eles, então buscavam por ele, e se convertiam, e buscavam a Deus de madrugada.
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 E se lembravam de que Deus era sua rocha, e que o Deus Altíssimo [era] o seu libertador.
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 Porém falavam bem dele da boca para fora, e mentiam com suas línguas.
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 Porque o coração deles não era comprometido para com ele, e não foram fiéis ao pacto dele.
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 Porém ele, sendo misericordioso, perdoava a maldade deles, e não os destruía; e muitas vezes desviou de mostrar sua ira, e não despertou todo o seu furor;
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 [Porque] se lembrou de que eles eram carne, e [como] o vento, que vai, e não volta mais.
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 Quantas vezes o provocaram no deserto, e o maltrataram na terra desabitada!
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 Pois voltavam a tentar a Deus, e perturbavam ao Santo de Israel.
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 Não se lembraram de sua mão, [nem] do dia em que os livrou do adversário.
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 Como quando ele fez seus sinais no Egito, e seus atos maravilhosos no campo de Zoã.
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 E transformou seus rios e suas correntes em sangue, para que não bebessem.
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 Enviou entre eles variedades de moscas, que os consumiu; e rãs, que os destruíram.
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 E deu suas colheitas ao pulgão, e o trabalho deles ao gafanhoto.
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 Com saraiva destruiu suas vinhas, e suas figueiras-bravas com granizo.
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 E entregou seu gado à saraiva; e seus animais a brasas ardentes.
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 Mandou entre eles o ardor de sua ira: fúria, irritação e angústia, enviando mensageiros do mal.
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 Ele preparou o caminho de sua ira; não poupou suas almas da morte, e entregou seus animais à peste.
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 E feriu [mortalmente] a todo primogênito no Egito; as primícias nas forças nas tendas de Cam.
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 E levou a seu povo como a ovelhas; e os guiou pelo deserto como a um rebanho.
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 Ele os conduziu em segurança, e não temeram. O mar encobriu seus inimigos.
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 E os trouxe até os limites de sua [terra] santa, até este monte, que sua mão direita adquiriu.
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 E expulsou as nações de diante deles, e fez com que eles repartissem as linhas de sua herança, e fez as tribos de Israel habitarem em suas tendas.
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 Porém eles tentaram e provocaram ao Deus Altíssimo; e não guardaram os testemunhos dele.
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 E voltaram a ser [tão] infiéis como os seus pais; desviaram-se como um arco enganoso.
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 E provocaram a ira dele com seus altares pagãos, e com suas imagens de escultura moveram-no de ciúmes.
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 Deus ouviu [isto], e se indignou; e rejeitou gravemente a Israel.
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 Por isso ele abandonou o tabernáculo em Siló, a tenda que ele havia estabelecido como habitação entre as pessoas.
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 E entregou o [símbolo] de seu poder em cativeiro, e sua glória na mão do adversário.
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 E entregou seu povo à espada, e enfureceu-se contra sua herança.
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 O fogo consumiu a seus rapazes, e suas virgens não tiveram músicas de casamento.
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 Seus sacerdotes caíram à espada, e suas viúvas não lamentaram.
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 Então o Senhor despertou como que do sono, como um homem valente que se exalta com o vinho.
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 E feriu a seus adversários, para que recuassem, [e] lhes pôs como humilhação perpétua.
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 Porém ele rejeitou a tenda de José, e não escolheu a tribo de Efraim.
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 Mas escolheu a tribo de Judá, o monte de Sião, a quem ele amava.
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 E edificou seu santuário como alturas; como a terra, a qual ele fundou para sempre.
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 E ele escolheu a seu servo Davi; e o tomou dos apriscos de ovelhas.
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 Ele o tirou de cuidar das ovelhas geradoras de filhotes, para que ele apascentasse ao seu povo Jacó; e à sua herança Israel.
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 E ele os apascentou com um coração sincero, e os guiou com as habilidades de suas mãos.
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
