Salmos 60

1 Salmo “Mictão” de Davi, de ensinamento, para o regente, conforme “Susanedute”, quando lutou contra os de Arã-Naraim e Arã-Zobá, e Joabe voltou vitorioso, tendo ferido no Vale do Sal a doze mil dos de Edom: Deus, tu nos rejeitaste, e nos quebraste; tu te encheste de ira. [Por favor], restaura-nos!

Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

2 Tu fizeste a terra tremer, [e] a abriste; cura suas rachaduras, porque ela está abalada.

Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

3 Mostraste ao teu povo coisas duras; nos fizeste beber vinho perturbador.

Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

4 Deste uma bandeira aos que te temem, para se refugiarem dos tiros de arco. (Selá)

Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

5 Para que os teus amados sejam livrados; salva-nos com tua mão direita, e responde-nos.

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

6 Deus falou em seu santuário: Eu me alegrarei; repartirei a Siquém e medirei o vale de Sucote.

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

7 Meu [é] Gileade, e meu [é] Manassés; e Efraim [é] a força de minha cabeça; Judá [é] meu legislador.

Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

8 Moabe [é] minha bacia de lavar; sobre Edom lançarei minha sandália; gritarei de alegria sobre a Filístia.

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

9 Quem me levará a uma cidade fortificada? Quem me guiará até Edom?

Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

10 Não serás tu, ó Deus, que tinha nos rejeitado? Não saías tu, ó Deus, com nossos exércitos?

Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

11 Dá-nos socorro para a angústia; porque a salvação de [origem] humana é inútil.

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

12 Com Deus faremos coisas grandiosas; e ele atropelará nossos adversários.

Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.