Salmos 31

1 Salmo de Davi, para o regente: Eu confio em ti, SENHOR; não me deixes envergonhado para sempre; livra-me por tua justiça.

Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

2 Inclina a mim os teus ouvidos, faze-me escapar depressa [do perigo]; sê tu por minha rocha firme, por casa fortíssima, para me salvar.

Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

3 Porque tu [és] minha rocha e minha fortaleza; guia-me e conduz-me por causa do teu nome.

For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

4 Tira-me da rede que me prepararam em segredo, pois tu [és] minha força.

Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

5 Em tuas mãos eu confio meu espírito; tu me resgataste, SENHOR, Deus da verdade.

I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

6 Odeio os que dedicam sua atenção a coisas vãs [e] enganosas; porém eu confio no SENHOR.

Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

7 Em tua bondade eu me alegrarei e ficarei cheio de alegria, porque tu viste minha situação miserável; tu reconheceste as angústias de minha alma.

Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

8 E tu não me entregastes nas mãos do [meu] inimigo; tu puseste meus pés num lugar amplo.

du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

9 Tem misericórdia de mim, SENHOR, porque eu estou angustiado; meus olhos, minha alma e meu ventre foram consumidos pelo sofrimento.

Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

10 Porque minha vida foi destruída pela aflição, e meus anos pelos suspiros; minha força descaiu por minha maldade; e meus ossos se enfraqueceram.

For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

11 Por causa de todos os meus adversários eu fui humilhado até entre os meus próximos; e fui feito horrível entre os meus conhecidos; os que me veem na rua fogem de mim.

For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

12 No coração [deles] eu fui esquecido, como se [estivesse] morto; me tornei como um vaso destruído.

Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

13 Porque ouvi a murmuração de muitos, temor [há] ao redor; juntamente tramam contra mim, planejam como matar minha alma.

For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

14 Mas eu confio em ti, SENHOR, eu te chamo de meu Deus.

Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

15 Meus tempos estão em tuas mãos; livra-me da mão dos meus inimigos e daqueles que me perseguem.

I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!

16 Faz brilhar o teu rosto sobre teu servo; salva-me por tua bondade.

La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

17 SENHOR, não me deixes envergonhado, pois eu clamo a ti; que os perversos se envergonhem e se calem no Xeol. (Sheol h7585)

Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)

18 Emudeçam os lábios mentirosos, que falam coisas duras contra o justo, com arrogância e desprezo.

La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

19 Como [é] grade a tua bondade, que guardaste para aqueles que te temem! Tu trabalhaste para os que confiam em ti, na presença dos filhos dos homens.

Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

20 No esconderijo de tua presença tu os escondes das arrogâncias dos homens; em [tua] tenda tu os encobres da rivalidade das línguas.

Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

21 Bendito [seja] o SENHOR, pois ele fez maravilhosa sua bondade para comigo, [como] uma cidade segura.

Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

22 Eu dizia em minha aflição: Estou cortado de diante de teus olhos. Porém tu ouviste a voz de minhas súplicas quando clamei a ti.

Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

23 Amai ao SENHOR, todos vós santos dele; o SENHOR guarda aos fiéis, e retribui abundantemente ao que usa de arrogância.

Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

24 Sede fortes, e ele fortalecerá vosso coração, todos vós que esperais no SENHOR.

Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!