Jó 32
1 Então aqueles três homens cessaram de responder a Jó, porque ele era justo em seus olhos.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Porém se acendeu a ira de Eliú, filho de Baraquel, buzita, da família de Rão; contra Jó se acendeu sua ira, porque justificava mais a si mesmo que a Deus.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 Também sua ira se acendeu contra seus três amigos, porque não achavam o que responder, ainda que tinham condenado a Jó.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 E Eliú tinha esperado a Jó naquela discussão, porque tinham mais idade que ele.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 Porém quando Eliú viu que não havia resposta na boca daqueles três homens, sua ira se acendeu.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 Por isso Eliú, filho de Baraquel, buzita, respondeu, dizendo: Eu sou jovem e vós sois idosos; por isso fiquei receoso e tive medo de vos declarar minha opinião.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 Eu dizia: Os dias falem, e a multidão de anos ensine sabedoria.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 Certamente há espírito no ser humano, e a inspiração do Todo-Poderoso os faz entendedores.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 Não são [somente] os grandes que são sábios, nem [somente] os velhos entendem o juízo.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Por isso eu digo: escutai-me; também eu declararei minha opinião.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Eis que eu aguardei vossas palavras, [e] dei ouvidos a vossas considerações, enquanto vós buscáveis argumentos.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 Eu prestei atenção a vós, porém eis que ninguém há de vós que possa convencer a Jó, [nem] que responda a suas palavras.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Portanto não digais: Encontramos a sabedoria; que Deus o derrote, [e] não o homem.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 Jó não dirigiu suas palavras a mim, nem eu lhe responderei com vossos dizeres.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 Estão pasmos, não respondem mais; faltam-lhes palavras.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 Esperei, pois, porém [agora] não falam; porque já pararam, [e] não respondem mais.
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 Também eu responderei minha parte; também eu declararei minha opinião.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 Porque estou cheio de palavras, e o espírito em meu ventre me obriga.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Eis que meu ventre é como o vinho que não tem abertura; e que está a ponto de arrebentar como odres novos.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 Falarei, para que eu me alivie; abrirei meus lábios, e responderei.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 Não farei eu acepção de pessoas, nem usarei de títulos lisonjeiros para com o homem.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 Pois não sei lisonjear; [caso contrário], meu Criador logo me removeria.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
