Jó 21
1 Porém Jó respondeu, dizendo:
Da tok Job til orde og sa:
2 Ouvi atentamente minhas palavras, e seja isto vossas consolações.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Suportai-me, e eu falarei; e depois de eu ter falado, [então] zombai.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Por acaso eu me queixo de algum ser humano? Porém ainda que [assim fosse], por que meu espírito não se angustiaria?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Olhai-me, e espantai-vos; e ponde a mão sobre a boca.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Pois quando eu me lembro [disto], me assombro, e minha carne é tomada de tremor.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Por que razão os perversos vivem, envelhecem, e ainda crescem em poder?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Seus filhos progridem com eles diante de seus rostos; e seus descendentes diante de seus olhos.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Suas casas têm paz, sem temor, e a vara de Deus não está contra eles.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Seus touros procriam, e não falham; suas vacas geram filhotes, e não abortam.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Suas crianças saem como um rebanho, e seus filhos saem dançando.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Levantam [a voz] ao [som] de tamboril e de harpa e se alegram ao som de flauta.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Assim dizem a Deus: Afasta-te de nós, porque não queremos conhecer teus caminhos.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Quem é o Todo-Poderoso, para que o sirvamos? E de que nos aproveitará que oremos a ele?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Eis que sua prosperidade não se deve às mãos deles. Longe de mim esteja o conselho dos perversos!
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Quantas vezes sucede que a lâmpada dos perversos se apaga, e sua perdição vem sobre eles, [e] Deus em sua ira [lhes] reparte dores?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Eles serão como palha diante do vento, como o restos de palha que o turbilhão arrebata.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 [Vós dizeis]: Deus guarda sua violência para seus filhos. Que [Deus] pague ao próprio [perverso], para que o conheça.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Seus olhos vejam sua ruína, e beba da ira do Todo-Poderoso.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Pois que interesse teria ele em sua casa depois de si, quando o número for cortado o número de seus meses?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Poderia alguém ensinar conhecimento a Deus, que julga [até] os que estão no alto?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Alguém morre na sua força plena, estando todo tranquilo e próspero,
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 Seus baldes estando cheios de leite, e o tutano de seus ossos umedecido.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Porém outro morre com amargura de alma, nunca tendo experimentado a prosperidade.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Juntamente jazem no pó, e os vermes os cobrem.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Eis que eu sei vossos pensamentos, e os mais intentos que planejais contra mim.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Porque dizeis: Onde está a casa do príncipe?, e: Onde está tenda das moradas dos perversos?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Por acaso não perguntastes aos que passam pelo caminho, e não conheceis seus sinais?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Que os maus são preservados no dia da destruição, [e] são livrados no dia das fúrias?
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Quem lhe denunciará seu caminho em sua face? E quem lhe pagará pelo que ele fez?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Finalmente ele é levado à sepultura, e no túmulo fazem vigilância.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Os torrões do vale lhe são doces; e todos o seguem; e adiante dele estão inúmeros.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Como, pois, me consolais em vão, já que vossas em vossas respostas [só] resta falsidade?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
