< Eclesiastes 7 >

1 Melhor é uma boa reputação do que o bom óleo perfumado; e o dia da morte [é melhor] que o dia de seu nascimento
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Melhor é ir à casa do luto do que a casa do banquete, [porque] isto é o fim de todos os homens; e os vivos tomam isto em seus corações.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Melhor é o sofrimento do que o riso, porque com a tristeza do rosto o coração se aperfeiçoa.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 O coração dos sábios está na casa do luto, mas o coração dos tolos [está] na casa da alegria.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Melhor é ouvir a repreensão do sábio do que alguém ouvir a canção dos tolos;
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 Pois o riso dos tolos é como o ruído de espinhos debaixo de uma panela; também isto é futilidade.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Verdadeiramente a opressão faz até o sábio enlouquecer, e o suborno corrompe o coração.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Melhor é o fim das coisas do que o princípio delas; melhor é o paciente de espírito do que o arrogante de espírito.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Não te apresses em teu espírito para te irares, porque a ira repousa no colo dos tolos.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Nunca digas: Por que os dias passados foram melhores que os atuais? Pois nunca com sabedoria perguntarias isso.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 A sabedoria é tão boa quanto uma herança; ela é um proveito para os que veem a luz do sol;
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 porque a sabedoria serve de proteção, assim como o dinheiro serve de proteção; mas a vantagem do conhecimento é que a sabedoria dá vida ao seu dono.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Observa a obra de Deus, pois quem poderá endireitar o que ele entortou?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 No dia da prosperidade, alegra-te; mas no dia da adversidade, considera; pois Deus faz um em contraposição ao outro, para que o homem não consiga descobrir o que haverá depois dele.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 Tudo [isto] vi nos meus dias de futilidade: há justo que perece em sua justiça, e há perverso que prolonga [sua vida] em sua maldade.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Não sejas justo demais, nem sejas sábio demais; para que destruirias a ti mesmo?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 Não sejas perverso demais, nem sejas tolo; para que morrerias antes de teu tempo?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 É bom que retenhas isto, e também não retires tua mão disto, pois quem teme a Deus escapa de tudo isto.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 A sabedoria fortalece ao sábio, mais do que dez homens de autoridade que estejam na cidade.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Verdadeiramente não há homem justo sobre a terra, que faça o bem, e nunca peque.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Além disso, não dês atenção a todas as palavras que forem ditas, para que não venhas a ouvir que teu servo te amaldiçoa;
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 Pois teu coração sabe que também tu já amaldiçoaste a outros.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Tudo isto investiguei com sabedoria. Eu disse: Terei para mim mais sabedoria; porém ela ficava [ainda] mais longe de mim.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Quem pode encontrar o que está distante e tão profundo?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Decidi em meu coração conhecer, investigar e buscar a sabedoria e a razão; e saber o mal que há na tolice e na loucura das maluquices.
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 E eu encontrei uma coisa mais amarga que a morte: a mulher cujo coração são redes e armadilhas, e suas mãos são amarras; quem for bom perante Deus escapará dela; mas o pecador ficará preso nela.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Olha isto: (diz o pregador, enquanto ele procurava entender [as coisas], uma por uma)
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 Aquilo que minha alma tem buscado, ainda não achei; um homem entre mil eu achei; mas uma mulher entre todas estas não achei.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Eis que somente achei isto: que Deus fez os homens corretos, porém foram eles que buscaram muitos desejos ruins.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Eclesiastes 7 >