Lucas 21
1 E, olhando ele, viu os ricos lançarem as suas ofertas na arca do tesouro;
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 E viu também uma pobre viúva lançar ali duas pequenas moedas;
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 E disse: Em verdade vos digo que lançou mais do que todos esta pobre viúva;
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 Porque todos aqueles deitaram para as ofertas de Deus, do que lhes sobeja; mas esta, da sua pobreza, deitou todo o sustento que tinha.
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 E, dizendo alguns a respeito do templo, que estava ornado de formosas pedras e dádivas, disse:
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 Quanto a estas coisas que vêdes, dias virão em que se não deixará pedra sobre pedra, que não seja derribada.
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 E perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, quando serão pois estas coisas? E que sinal haverá quando estas coisas estiverem para acontecer?
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 Disse então ele: vede não vos enganem, porque virão muitos em meu nome, dizendo: Eu sou o Cristo, e já o tempo está próximo; não vades portanto após eles.
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 E, quando ouvirdes de guerras e sedições, não vos assusteis. Porque é necessário que estas coisas aconteçam primeiro, mas o fim não será logo.
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Então lhes disse: levantar-se-a nação contra nação, e reino contra reino;
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 E haverá em vários lugares grandes terremotos, e fomes e pestilências; haverá também coisas espantosas, e grandes sinais do céu.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 Mas antes de todas estas coisas lançarão mão de vós, e vos perseguirão, entregando-vos às sinagogas e às prisões, e conduzindo-vos à presença de reis e presidentes, por amor do meu nome.
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 E sobrevir-vos-a isto para testemunho.
Då skal de koma til å vitna.
14 Proponde pois em vossos corações não premeditar como haveis de responder,
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 Porque eu vos darei boca e sabedoria a que não poderão contradizer nem resistir todos quantos se vos opuserem.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 E até pelos pais, e irmãos, e parentes, e amigos sereis entregues; e matarão alguns de vós.
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 E por todos sereis aborrecidos por amor do meu nome.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 Mas não perecerá nem um cabelo da vossa cabeça.
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 Na vossa paciência possui as vossas almas.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 Porém, quando virdes Jerusalém cercada de exércitos, sabei então que já é chegada a sua assolação.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 Então, os que estiverem na Judeia, fujam para os montes; e, os que estiverem no meio dela, saiam: e, os que nos campos, não entrem nela.
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 Porque dias de vingança são estes, para que se cumpram todas as coisas que estão escritas.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 Mas ai das grávidas, e das que criarem naqueles dias! porque haverá grande aperto na terra, e ira sobre este povo.
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 E cairão ao fio da espada, e para todas as nações serão levados cativos; e Jerusalém será pisada pelos gentios, até que os tempos dos gentios se completem.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 E haverá sinais no sol, e na lua e nas estrelas; e na terra aperto das nações em perplexidade, pelo bramido do mar e das ondas;
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 Homens desmaiando de terror, na expectação das coisas que sobrevirão ao mundo. Porque as virtudes do céu serão abaladas.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 E então verão vir o Filho do homem numa nuvem, com poder e grande glória.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 Ora, quando estas coisas começarem a acontecer, olhai para cima, e levantai as vossas cabeças, porque a vossa redenção está próxima.
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 E disse-lhes uma parábola: olhai para a figueira, e para todas as árvores;
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 Quando já tem brotado, vós sabeis por vós mesmos, vendo-as, que perto está já o verão.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 Assim também vós, quando virdes acontecer estas coisas, sabei que o reino de Deus está perto.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Em verdade vos digo que não passará esta geração até que tudo aconteça.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 Passará o céu e a terra, mas as minhas palavras não hão de passar.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 E olhai por vós, não aconteça que os vossos corações se carreguem de glutonaria, embriaguez, e dos cuidados desta vida, e venha sobre vós de improviso aquele dia.
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 Porque virá como um laço sobre todos os que habitam sobre a face de toda a terra.
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Vigiai pois em todo o tempo, orando, para que sejais havidos por dignos de evitar todas estas coisas que hão de acontecer, e de estar em pé diante do Filho do homem.
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 E de dia ensinava no templo, e à noite, saindo, ficava no monte chamado das Oliveiras.
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 E todo o povo ia ter com ele ao templo, de manhã cedo, para o ouvir.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
