< امثال 8 >
آیا ندای حکمت را نمیشنوید و به آواز بصیرت گوش نمیدهید؟ | 1 |
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
حکمت دم دروازههای شهر و سر چهارراهها و جلوی در هر خانهای ایستاده، میگوید: | 2 |
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
«ای مردم، شما را صدا میزنم. | 4 |
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
ای انسانهای جاهل و نادان به ندای من گوش دهید و زیرکی و فهم کسب کنید. | 5 |
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
به من گوش دهید، زیرا سخنان من گرانبهاست. من حقیقت و راستی را بیان میکنم و از ناراستی نفرت دارم. | 6 |
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
سخنان من بر حق است و کسی را گمراه نمیکند. | 8 |
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
سخنان من برای کسی که گوش شنوا داشته باشد واضح و روشن است. | 9 |
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
تعلیمی که من میدهم از طلا و نقره گرانبهاتر است. | 10 |
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
ارزش من از یاقوت بیشتر است و هیچ چیز را نمیتوان با من مقایسه کرد. | 11 |
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
«من حکمتم و از زیرکی و دانایی و بصیرت برخوردار میباشم. | 12 |
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
اگر کسی خداترس باشد، از بدی نفرت خواهد داشت. من از غرور و تکبر، رفتار و گفتار نادرست متنفرم. | 13 |
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
«منم که هدایت میکنم و فهم و بصیرت میبخشم. به نیروی من پادشاهان سلطنت میکنند و قضات به عدل و انصاف قضاوت مینمایند. | 14 |
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
تمام رهبران و بزرگان جهان به کمک من حکمرانی میکنند. | 16 |
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
«من کسانی را که مرا دوست دارند، دوست میدارم. آنانی که در جستجوی من باشند مرا خواهند یافت. | 17 |
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
ثروت و حرمت، اموال و موفقیت در اختیار من است. | 18 |
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
بخششهای من از طلای ناب و نقرهٔ خالص بهتر است. | 19 |
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
راههای من عدل و حق است. | 20 |
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
ثروت حقیقی از آن کسانی است که مرا دوست دارند، زیرا من خزانههای ایشان را پر میسازم. | 21 |
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
«در ابتدا، قبل از آفرینش عالم هستی، خداوند مرا با خود داشت. | 22 |
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
از ازل، پیش از به وجود آمدن جهان، من شکل گرفتم. | 23 |
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
قبل از پیدایش اقیانوسها و چشمههای پر آب، | 24 |
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
قبل از آنکه کوهها و تپهها به وجود آیند، | 25 |
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
قبل از آنکه خدا زمین و صحراها و حتی خاک را بیافریند من به وجود آمدم. | 26 |
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
«هنگامی که خدا آسمان را استوار ساخت و افق را بر سطح آبها کشید من آنجا بودم. | 27 |
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
وقتی ابرها را در آسمان گسترانید و چشمهها را از اعماق جاری نمود، | 28 |
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
وقتی حدود دریاها را تعیین کرد تا آبها از آن تجاوز نکنند و وقتی اساس زمین را بنیاد نهاد، | 29 |
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
من نزد او معمار بودم. موجب شادی همیشگی او بودم و در حضورش شادی میکردم. | 30 |
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
دنیا و انسانهایی که او آفریده بود مایهٔ خوشی من بودند. | 31 |
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
«پس ای جوانان به من گوش دهید، زیرا همهٔ کسانی که از دستورهای من پیروی میکنند سعادتمندند. | 32 |
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
به نصیحت من گوش کنید؛ عاقل باشید و نصیحت مرا رد نکنید. | 33 |
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
خوشا به حال کسی که به من گوش دهد و هر روز جلوی در خانهٔ من انتظار مرا بکشد، | 34 |
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
زیرا هر که مرا بیابد حیات را یافته و خداوند را خشنود ساخته است؛ | 35 |
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
اما کسی که مرا از دست بدهد به جانش لطمه میزند، آنانی که از من متنفر باشند مرگ را دوست دارند.» | 36 |
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.