< امثال 18 >

می باشد، و به هر حکمت صحیح مجادله می‌کند. ۱ 1
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
احمق از فطانت مسرور نمی شود، مگر تاآنکه عقل خود را ظاهر سازد. ۲ 2
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
هنگامی که شریر می‌آید، حقارت هم می‌آید، و با اهانت، خجالت می‌رسد. ۳ 3
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
سخنان دهان انسان آب عمیق است، وچشمه حکمت، نهر جاری است. ۴ 4
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
طرفداری شریران برای منحرف ساختن داوری عادلان نیکو نیست. ۵ 5
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
لبهای احمق به منازعه داخل می‌شود، ودهانش برای ضربها صدا می‌زند. ۶ 6
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
دهان احمق هلاکت وی است، و لبهایش برای جان خودش دام است. ۷ 7
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
سخنان نمام مثل لقمه های شیرین است، و به عمق شکم فرو می‌رود. ۸ 8
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
او نیز که در کار خود اهمال می‌کند برادرهلاک کننده است. ۹ 9
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
اسم خداوند برج حصین است که مرد عادل در آن می‌دود و ایمن می‌باشد. ۱۰ 10
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
توانگری شخص دولتمند شهر محکم اواست، و در تصور وی مثل حصار بلند است. ۱۱ 11
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
پیش از شکستگی، دل انسان متکبرمی گردد، و تواضع مقدمه عزت است. ۱۲ 12
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
هر‌که سخنی را قبل از شنیدنش جواب دهد برای وی حماقت و عار می‌باشد. ۱۳ 13
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
روح انسان بیماری او را متحمل می‌شود، اما روح شکسته را کیست که متحمل آن بشود. ۱۴ 14
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
دل مرد فهیم معرفت را تحصیل می‌کند، وگوش حکیمان معرفت را می‌طلبد. ۱۵ 15
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
هدیه شخص، از برایش وسعت پیدامی کند و او را به حضور بزرگان می‌رساند. ۱۶ 16
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
هر‌که در دعوی خود اول آید صادق می‌نماید، اما حریفش می‌آید و او را می‌آزماید. ۱۷ 17
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
قرعه نزاعها را ساکت می‌نماید و زورآوران را از هم جدا می‌کند. ۱۸ 18
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
برادر رنجیده از شهر قوی سختتر است، ومنازعت با او مثل پشت بندهای قصر است. ۱۹ 19
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
دل آدمی از میوه دهانش پر می‌شود و ازمحصول لبهایش، سیر می‌گردد. ۲۰ 20
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
موت و حیات در قدرت زبان است، و آنانی که آن را دوست می‌دارند میوه‌اش را خواهندخورد. ۲۱ 21
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
هر‌که زوجه‌ای یابد چیز نیکو یافته است، ورضامندی خداوند را تحصیل کرده است. ۲۲ 22
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
مرد فقیر به تضرع تکلم می‌کند، اما شخص دولتمند به سختی جواب می‌دهد. ۲۳ 23
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
کسی‌که دوستان بسیار دارد خویشتن راهلاک می‌کند، اما دوستی هست که از برادرچسبنده تر می‌باشد. ۲۴ 24
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

< امثال 18 >