< خروج 1 >
و این است نامهای پسران اسرائیل که به مصر آمدند، هر کس با اهل خانهاش همراه یعقوب آمدند: | ۱ 1 |
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
روبین و شمعون و لاوی ویهودا، | ۲ 2 |
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
یساکار و زبولون و بنیامین، | ۳ 3 |
Issakar og Sebulon og Benjamin,
و دان ونفتالی، و جاد و اشیر. | ۴ 4 |
Dan, Naftali, Gad og Asser.
و همه نفوسی که از صلب یعقوب پدید آمدند هفتاد نفر بودند. و یوسف درمصر بود. | ۵ 5 |
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
و یوسف و همه برادرانش، و تمامی آن طبقه مردند. | ۶ 6 |
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
و بنیاسرائیل بارور و منتشر شدند، وکثیر و بینهایت زورآور گردیدند. و زمین ازایشان پر گشت. | ۷ 7 |
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
اما پادشاهی دیگر بر مصربرخاست که یوسف را نشناخت. | ۸ 8 |
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
و به قوم خودگفت: «همانا قوم بنیاسرائیل از ما زیاده وزورآورترند. | ۹ 9 |
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
بیایید با ایشان به حکمت رفتارکنیم، مبادا که زیاد شوند. و واقع شود که چون جنگ پدید آید، ایشان نیز با دشمنان ماهمداستان شوند، و با ما جنگ کرده، از زمین بیرون روند.» | ۱۰ 10 |
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
پس سرکاران بر ایشان گماشتند، تا ایشان را بهکارهای دشوار ذلیل سازند، و برای فرعون شهرهای خزینه، یعنی فیتوم و رعمسیس را بناکردند. | ۱۱ 11 |
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
لیکن چندانکه بیشتر ایشان را ذلیل ساختند، زیادتر متزاید و منتشر گردیدند، و ازبنیاسرائیل احتراز مینمودند. | ۱۲ 12 |
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
و مصریان ازبنیاسرائیل به ظلم خدمت گرفتند. | ۱۳ 13 |
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
و جانهای ایشان را به بندگی سخت، به گل کاری وخشت سازی و هر گونه عمل صحرایی، تلخ ساختندی. و هر خدمتی که بر ایشان نهادندی به ظلم میبود. | ۱۴ 14 |
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
و پادشاه مصر به قابله های عبرانی که یکی را شفره و دیگری را فوعه نام بود، امرکرده، | ۱۵ 15 |
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
گفت: «چون قابله گری برای زنان عبرانی بکنید، و بر سنگها نگاه کنید، اگر پسر باشد او رابکشید، و اگر دختر بود زنده بماند.» | ۱۶ 16 |
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
لکن قابلهها از خدا ترسیدند، و آنچه پادشاه مصربدیشان فرموده بود نکردند، بلکه پسران را زنده گذاردند. | ۱۷ 17 |
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
پس پادشاه مصر قابلهها را طلبیده، بدیشان گفت: «چرا این کار را کردید، و پسران را زنده گذاردید؟» | ۱۸ 18 |
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
قابلهها به فرعون گفتند: «از این سبب که زنان عبرانی چون زنان مصری نیستند، بلکه زورآورند، و قبل از رسیدن قابله میزایند.» | ۱۹ 19 |
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
و خدا با قابلهها احسان نمود، و قوم کثیرشدند، و بسیار توانا گردیدند. | ۲۰ 20 |
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
و واقع شدچونکه قابلهها از خدا ترسیدند، خانهها برای ایشان بساخت. | ۲۱ 21 |
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
و فرعون قوم خود را امر کرده، گفت: «هر پسری که زاییده شود به نهر اندازید، وهر دختری را زنده نگاه دارید. | ۲۲ 22 |
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»