Salomos Høisang 7

1 «Kor fagert din fot stig på skoen, du gjævings møy. Dine lender er bogne som ei sylgja, smidd av ei kunstnarhand.

How beautiful are thy feet with shoes, O prince's daughter! the joints of thy thighs [are] like jewels, the work of the hands of a skillful workman.

2 Fanget som skåli rund, ho aldri vante vin. Livet ein kveitehaug med liljor ikring.

Thy navel [is like] a round goblet, [which] wanteth not liquor: thy belly [is like] a heap of wheat set about with lilies.

3 Eit killingpar barmen, tvillingar til ei gasella.

Thy two breasts [are] like two young roes [that are] twins.

4 Din hals som eit filsbeinstårn, augo som Hesbons tjørner ved Bat-rabbims port. Nasen som Libanons tårn, som vender imot Damaskus.

Thy neck [is] as a tower of ivory; thy eyes [like] the fish-pools in Heshbon, by the gate of Bath-rabbim: thy nose [is] as the tower of Lebanon which looketh towards Damascus.

5 Ditt hovudet som Karmel ris upp, og lokkarne purpur er, ein konge i flettom er fanga.»

Thy head upon thee [is] like Carmel, and the hair of thy head like purple; the king [is] held in the galleries.

6 «Å, kor fager, kor frid du er, du kjærleik so hugnadrik!

How fair and how pleasant art thou, O love, for delights!

7 Som ei palma er du i vokster, som druvor din barm.

This thy stature is like to a palm tree, and thy breasts to clusters [of grapes].

8 Eg meiner upp i palmen eg stig, i stylkerne tek eg tak, din barm skal vera som druvor, din ande er som dåm av eple.

I said, I will go up to the palm tree, I will take hold of its boughs: now also thy breasts shall be as clusters of the vine, and the smell of thy nose like apples;

9 Og munnen som ljuvaste vin.» «Som lett glid ned for min ven og kveikjer sovandes lippor.

And the roof of thy mouth like the best wine for my beloved, that goeth [down] sweetly, causing the lips of those that are asleep to speak.

10 Til min ven høyrer eg, og til meg stend hans trå.»

I [am] my beloved's, and his desire [is] towards me.

11 «Kom so min ven, ut på marki lat oss gå og i byom oss kvara!

Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.

12 Og i otta inni vingardom sjå, um vintreet sprett, um knupparne spring, um granattreet blømer! Der vil eg gjeva min elsk til deg.

Let us get up early to the vineyards; let us see if the vine flourisheth, [whether] the tender grape appeareth, [and] the pomegranates bud forth: there will I give thee my loves.

13 Frå kjærleiks-epli strøymer ein fræn, alle slag frukt er ved dørom. Nye og gamle, min ven, hev eg gøymt til deg.

The mandrakes give a smell, and at our gates [are] all manner of pleasant [fruits], new and old, [which] I have laid up for thee, O my beloved.