Salomos Høisang 6
1 «Kvar helst er han gjengen, din ven, du fagraste dros? Kvar helst hev din ven svive av, so me kann leita med deg?»
Where is your beloved gone, O you fairest among women? where is your beloved turned aside? that we may seek him with you.
2 «Min ven gjekk til hagen sin ned, til balsam-sengjer, til å gjæta i hagom og liljor sanka.»
My beloved is gone down into his garden, to the beds of spices, to feed in the gardens, and to gather lilies.
3 «Min ven er min og eg er hans, han som gjæter millom liljor.»
I am my beloved's, and my beloved is mine: he feeds among the lilies.
4 «Du er fager, du min hugnad, som Tirsa, som Jerusalem er du frid, som herfylgje ageleg.
You are beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as an army with banners.
5 Snu augo dine ifrå meg, for dei magtstel meg. Ditt hår er ein geiteflokk likt, ned Gilead renn.
Turn away your eyes from me, for they have overcome me: your hair is as a flock of goats that appear from Gilead.
6 Dine tenner ein flokk med sauer, komne upp or laug, med tvillingar alle, utan lamb er ingen.
Your teeth are as a flock of sheep which go up from the washing, whereof every one bears twins, and there is not one barren among them.
7 Som eit granateple-brot din tinning glytter fram attum slør.
As a piece of a pomegranate are your temples within your locks.
8 Seksti dronningar, åtteti fylgjekvende, av møyar ein endelaus lyd.
There are threescore queens, and fourscore concubines, and virgins without number.
9 Men ei einast’ mi duva, mi frægd, einaste barnet til mor, brikna hennar som henne åtte. Ho vert sælka av møyar, henne ser, av dronningar og fylgjekvende lova.»
My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.
10 «Kven er ho som lik morgonroden gloser, som fullmånen fager, brikjeleg som sol, som herfylgje ageleg?»
Who is she that looks forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
11 «Eg gjekk ned i natahagen, vilde sjå kor det grønkast i dale, vilde sjå um vintreet spratt, um granateple-treet bar blom.
I went down into the garden of nuts to see the fruits of the valley, and to see whether the vine flourished and the pomegranates budded.
12 Eg visste’kje av, fyrr hugen meg drog og meg sette på mitt gjæve folks vogn.»
Before even I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
13 «Å, snu deg, snu deg, Sulammit! Snu deg, snu deg, so me deg ser.» «Kva er det å sjå på Sulammit?» «Ein dans som i Mahanajim.»
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon you. What will all of you see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
