Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon’s.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth: for your love is better than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Because of the smell of your good ointments your name is as ointment poured forth, therefore do the virgins love you.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Draw me, we will run after you: the king has brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in you, we will remember your love more than wine: the upright love you.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
I am black, but comely, O you daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Look not on me, because I am black, because the sun has looked on me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but my own vineyard have I not kept.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Tell me, O you whom my soul loves, where you feed, where you make your flock to rest at noon: for why should I be as one that turns aside by the flocks of your companions?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If you know not, O you fairest among women, go your way forth by the footsteps of the flock, and feed your kids beside the shepherds’ tents.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
I have compared you, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Your cheeks are comely with rows of jewels, your neck with chains of gold.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
We will make you borders of gold with studs of silver.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king sits at his table, my spikenard sends forth the smell thereof.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
A bundle of myrrh is my well-beloved to me; he shall lie all night between my breasts.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
My beloved is to me as a cluster of camphire in the vineyards of Engedi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have doves’ eyes.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant: also our bed is green.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.
