< Romerne 1 >

1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,
اِیشْوَرو نِجَپُتْرَمَدھِ یَں سُسَںوادَں بھَوِشْیَدْوادِبھِ رْدھَرْمَّگْرَنْتھے پْرَتِشْرُتَوانْ تَں سُسَںوادَں پْرَچارَیِتُں پرِتھَکّرِتَ آہُوتَح پْریرِتَشْچَ پْرَبھو رْیِیشُکھْرِیشْٹَسْیَ سیوَکو یَح پَولَح
2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,
سَ رومانَگَرَسْتھانْ اِیشْوَرَپْرِیانْ آہُوتاںشْچَ پَوِتْرَلوکانْ پْرَتِ پَتْرَں لِکھَتِ۔
3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,
اَسْماکَں سَ پْرَبھُ رْیِیشُح کھْرِیشْٹَح شارِیرِکَسَمْبَنْدھینَ دایُودو وَںشودْبھَوَح
4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,
پَوِتْرَسْیاتْمَنَح سَمْبَنْدھینَ چیشْوَرَسْیَ پْرَبھاوَوانْ پُتْرَ اِتِ شْمَشاناتْ تَسْیوتّھانینَ پْرَتِپَنَّں۔
5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld
اَپَرَں ییشاں مَدھْیے یِیشُنا کھْرِیشْٹینَ یُویَمَپْیاہُوتاسْتے نْیَدیشِییَلوکاسْتَسْیَ نامْنِ وِشْوَسْیَ نِدیشَگْراہِنو یَتھا بھَوَنْتِ
6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -
تَدَبھِپْرایینَ وَیَں تَسْمادْ اَنُگْرَہَں پْریرِتَتْوَپَدَنْچَ پْراپْتاح۔
7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
تاتیناسْماکَمْ اِیشْوَرینَ پْرَبھُنا یِیشُکھْرِیشْٹینَ چَ یُشْمَبھْیَمْ اَنُگْرَہَح شانْتِشْچَ پْرَدِیییتاں۔
8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.
پْرَتھَمَتَح سَرْوَّسْمِنْ جَگَتِ یُشْماکَں وِشْواسَسْیَ پْرَکاشِتَتْوادْ اَہَں یُشْماکَں سَرْوّیشاں نِمِتَّں یِیشُکھْرِیشْٹَسْیَ نامَ گرِہْلَنْ اِیشْوَرَسْیَ دھَنْیَوادَں کَرومِ۔
9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.
اَپَرَمْ اِیشْوَرَسْیَ پْرَسادادْ بَہُکالاتْ پَرَں سامْپْرَتَں یُشْماکَں سَمِیپَں یاتُں کَتھَمَپِ یَتْ سُیوگَں پْراپْنومِ، ایتَدَرْتھَں نِرَنْتَرَں نامانْیُچّارَیَنْ نِجاسُ سَرْوَّپْرارْتھَناسُ سَرْوَّدا نِویدَیامِ،
10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.
ایتَسْمِنْ یَمَہَں تَتْپُتْرِییَسُسَںوادَپْرَچارَنینَ مَنَسا پَرِچَرامِ سَ اِیشْوَرو مَمَ ساکْشِی وِدْیَتے۔
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
یَتو یُشْماکَں مَمَ چَ وِشْواسینَ وَیَمْ اُبھَیے یَتھا شانْتِیُکْتا بھَوامَ اِتِ کارَنادْ
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
یُشْماکَں سْتھَیرْیَّکَرَنارْتھَں یُشْمَبھْیَں کِنْچِتْپَرَمارْتھَدانَدانایَ یُشْمانْ ساکْشاتْ کَرْتُّں مَدِییا وانْچھا۔
13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.
ہے بھْراترِگَنَ بھِنَّدیشِییَلوکاناں مَدھْیے یَدْوَتْ تَدْوَدْ یُشْماکَں مَدھْییپِ یَتھا پھَلَں بھُنْجے تَدَبھِپْرایینَ مُہُرْمُہُ رْیُشْماکَں سَمِیپَں گَنْتُمْ اُدْیَتوہَں کِنْتُ یاوَدْ اَدْیَ تَسْمِنْ گَمَنے مَمَ وِگھْنو جاتَ اِتِ یُویَں یَدْ اَجْناتاسْتِشْٹھَتھَ تَدَہَمْ اُچِتَں نَ بُدھْیے۔
14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.
اَہَں سَبھْیاسَبھْیاناں وِدْوَدَوِدْوَتانْچَ سَرْوّیشامْ رِنِی وِدْیے۔
15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.
اَتَایوَ رومانِواسِناں یُشْماکَں سَمِیپےپِ یَتھاشَکْتِ سُسَںوادَں پْرَچارَیِتُمْ اَہَمْ اُدْیَتوسْمِ۔
16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.
یَتَح کھْرِیشْٹَسْیَ سُسَںوادو مَمَ لَجّاسْپَدَں نَہِ سَ اِیشْوَرَسْیَ شَکْتِسْوَرُوپَح سَنْ آ یِہُودِیییبھْیو نْیَجاتِییانْ یاوَتْ سَرْوَّجاتِییاناں مَدھْیے یَح کَشْچِدْ تَتْرَ وِشْوَسِتِ تَسْیَیوَ تْرانَں جَنَیَتِ۔
17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»
یَتَح پْرَتْیَیَسْیَ سَمَپَرِمانَمْ اِیشْوَرَدَتَّں پُنْیَں تَتْسُسَںوادے پْرَکاشَتے۔ تَدَدھِ دھَرْمَّپُسْتَکیپِ لِکھِتَمِدَں "پُنْیَوانْ جَنو وِشْواسینَ جِیوِشْیَتِ"۔
18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.
اَتَایوَ یے مانَواح پاپَکَرْمَّنا سَتْیَتاں رُنْدھَنْتِ تیشاں سَرْوَّسْیَ دُراچَرَنَسْیادھَرْمَّسْیَ چَ وِرُدّھَں سْوَرْگادْ اِیشْوَرَسْیَ کوپَح پْرَکاشَتے۔
19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.
یَتَ اِیشْوَرَمَدھِ یَدْیَدْ جْنییَں تَدْ اِیشْوَرَح سْوَیَں تانْ پْرَتِ پْرَکاشِتَوانْ تَسْماتْ تیشامْ اَگوچَرَں نَہِ۔
20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)
پھَلَتَسْتَسْیانَنْتَشَکْتِیشْوَرَتْوادِینْیَدرِشْیانْیَپِ سرِشْٹِکالَمْ آرَبھْیَ کَرْمَّسُ پْرَکاشَمانانِ درِشْیَنْتے تَسْماتْ تیشاں دوشَپْرَکْشالَنَسْیَ پَنْتھا ناسْتِ۔ (aïdios g126)
21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.
اَپَرَمْ اِیشْوَرَں جْناتْواپِ تے تَمْ اِیشْوَرَجْنانینَ نادْرِیَنْتَ کرِتَجْنا وا نَ جاتاح؛ تَسْماتْ تیشاں سَرْوّے تَرْکا وِپھَلِیبھُوتاح، اَپَرَنْچَ تیشاں وِویکَشُونْیانِ مَناںسِ تِمِرے مَگْنانِ۔
22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,
تے سْوانْ جْنانِنو جْناتْوا جْنانَہِینا اَبھَوَنْ
23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.
اَنَشْوَرَسْییشْوَرَسْیَ گَورَوَں وِہایَ نَشْوَرَمَنُشْیَپَشُپَکْشْیُروگامِپْرَبھرِتیراکرِتِوِشِشْٹَپْرَتِماسْتَیراشْرِتاح۔
24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,
اِتّھَں تَ اِیشْوَرَسْیَ سَتْیَتاں وِہایَ مرِشامَتَمْ آشْرِتَوَنْتَح سَچِّدانَنْدَں سرِشْٹِکَرْتّارَں تْیَکْتْوا سرِشْٹَوَسْتُنَح پُوجاں سیوانْچَ کرِتَوَنْتَح؛ (aiōn g165)
25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
اِتِ ہیتورِیشْوَرَسْتانْ کُکْرِیایاں سَمَرْپْیَ نِجَنِجَکُچِنْتابھِلاشابھْیاں سْوَں سْوَں شَرِیرَں پَرَسْپَرَمْ اَپَمانِتَں کَرْتُّمْ اَدَداتْ۔
26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,
اِیشْوَرینَ تیشُ کْوَبھِلاشے سَمَرْپِتیشُ تیشاں یوشِتَح سْوابھاوِکاچَرَنَمْ اَپَہایَ وِپَرِیتَکرِتْیے پْراوَرْتَّنْتَ؛
27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.
تَتھا پُرُشا اَپِ سْوابھاوِکَیوشِتْسَنْگَمَں وِہایَ پَرَسْپَرَں کامَکرِشانُنا دَگْدھاح سَنْتَح پُماںسَح پُںبھِح ساکَں کُکرِتْیے سَماسَجْیَ نِجَنِجَبھْرانْتیح سَمُچِتَں پھَلَمْ اَلَبھَنْتَ۔
28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:
تے سْویشاں مَنَحسْوِیشْوَرایَ سْتھانَں داتُمْ اَنِچّھُکاسْتَتو ہیتورِیشْوَرَسْتانْ پْرَتِ دُشْٹَمَنَسْکَتْوَمْ اَوِہِتَکْرِیَتْوَنْچَ دَتَّوانْ۔
29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,
اَتَایوَ تے سَرْوّے نْیایو وْیَبھِچارو دُشْٹَتْوَں لوبھو جِگھاںسا اِیرْشْیا وَدھو وِوادَشْچاتُرِی کُمَتِرِتْیادِبھِ رْدُشْکَرْمَّبھِح پَرِپُورْناح سَنْتَح
30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,
کَرْنیجَپا اَپَوادِنَ اِیشْوَرَدْویشَکا ہِںسَکا اَہَنْکارِنَ آتْمَشْلاگھِنَح کُکَرْمّوتْپادَکاح پِتْروراجْنالَنْگھَکا
31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;
اَوِچارَکا نِیَمَلَنْگھِنَح سْنیہَرَہِتا اَتِدْویشِنو نِرْدَیاشْچَ جاتاح۔
32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.
یے جَنا ایتادرِشَں کَرْمَّ کُرْوَّنْتِ تَایوَ مرِتِیوگْیا اِیشْوَرَسْیَ وِچارَمِیدرِشَں جْناتْواپِ تَ ایتادرِشَں کَرْمَّ سْوَیَں کُرْوَّنْتِ کیوَلَمِتِ نَہِ کِنْتُ تادرِشَکَرْمَّکارِشُ لوکیشْوَپِ پْرِییَنْتے۔

< Romerne 1 >