Romerne 1
1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,
This letter comes from Paul, a servant of Jesus Christ. I was called to be an apostle by God. God appointed me to announce the good news
2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,
that he had previously promised through his prophets in the Holy Scriptures.
3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,
The good news is about his Son, whose human forefather was David,
4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,
but who was revealed as God's Son by his resurrection from the dead through the power of the Holy Spirit. He is Jesus Christ our Lord.
5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld
It was through him that I received the privilege of becoming an apostle to call all nations to obedient trust in him.
6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -
You are also included among those who were called to belong to Jesus Christ.
7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
I'm writing to all of you in Rome who are loved by God, and called to be his special people. Grace and peace to you from God our Father and the Lord Jesus Christ!
8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.
Let me begin by saying that I thank my God through Jesus Christ for all of you, because the way in which you trust in God is spoken about all over the world.
9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.
I'm always praying for you, as God can confirm—the God I serve with the whole of my being as I share the good news about his Son.
10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.
In my prayers I'm always asking that I might eventually come and see you, if that's what God wants.
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
I really want to visit you and share with you a spiritual blessing to strengthen you.
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
In this way we can be encouraged together by each others' trust in God, both your trust and mine.
13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.
I want you to know, my brothers and sisters, I often planned to visit you, but I was kept from coming up till now. I want to see some good spiritual results among you just as I've seen among other people.
14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.
For I have an obligation to work for both the civilized and the uncivilized, both the educated and the uneducated.
15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.
That's why I'm really keen to come to Rome and share the good news with you.
16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.
I'm certainly not ashamed about the good news, for it's God's power to save everyone who trusts in him—to the Jewish people first, and then to everyone else as well.
17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»
For in the good news God is revealed as good and right, trustworthy from start to finish. As Scripture says, “Those who are right with God live by trusting him.”
18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.
God's hostility is revealed from heaven against those who are godless and who are not morally right, those who suppress the truth through the evil that they do.
19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.
What can be known about God is obvious, because he has made it very clear to them.
20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)
Ever since the creation of the world, the invisible aspects of God—his eternal power and divinity—are clearly visible in what he has made. Such people have no excuse, (aïdios g126)
21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.
because even though they knew God, they did not praise him or thank him, but instead their thinking about God turned into complete foolishness, and darkness filled their empty minds.
22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,
Even though they claimed to be wise, they became foolish.
23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.
They exchanged the glory of the immortal God for idols, images of mortal human beings, birds, animals, and reptiles.
24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,
So God abandoned them to the evil desires of their depraved minds, and they did shameful, degrading things to each other.
25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
They exchanged God's truth for a lie, worshiping and serving creatures instead of the Creator, who deserves praise forever. Amen. (aiōn g165)
26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,
That's why God abandoned them to their evil desires. Their women exchanged natural sex for that which is unnatural,
27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.
and in the same way the men gave up sex with women and burned with lust for each other. Men did indecent things to each other, and as a result they suffered the inevitable consequences of their perversions.
28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:
Since they didn't consider it worthwhile to get to know God, he abandoned them to their worthless, distrustful way of thinking, doing things that should never be done.
29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,
They filled themselves with all that's wrong: evil, greed, hate, envy, murder, quarreling, deception, malice, and gossip.
30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,
They're back-stabbers and God-haters. They're arrogant, proud, and boastful. They devise new ways of sinning. They rebel against their parents.
31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;
They don't want to understand, they don't keep their promises, they don't show any kindness or compassion.
32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.
Even though they realize exactly what God requires, they do things that deserve death. Not only do they do such things themselves, they also support others in doing them.
