Romerne 7

1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?

Are ye ignorant, brethren, (for I speak to those knowing law, ) that law rules over a man as long as he lives?

2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.

For the married woman is bound by law to her husband so long as he is alive; but if the husband should die, she is clear from the law of the husband:

3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.

so then, the husband being alive, she shall be called an adulteress if she be to another man; but if the husband should die, she is free from the law, so as not to be an adulteress, though she be to another man.

4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.

So that, my brethren, ye also have been made dead to the law by the body of the Christ, to be to another, who has been raised up from among [the] dead, in order that we might bear fruit to God.

5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;

For when we were in the flesh the passions of sins, which [were] by the law, wrought in our members to bring forth fruit to death;

6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.

but now we are clear from the law, having died in that in which we were held, so that we should serve in newness of spirit, and not in oldness of letter.

7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»

What shall we say then? [is] the law sin? Far be the thought. But I had not known sin, unless by law: for I had not had conscience also of lust unless the law had said, Thou shalt not lust;

8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.

but sin, getting a point of attack by the commandment, wrought in me every lust; for without law sin [was] dead.

9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,

But I was alive without law once; but the commandment having come, sin revived, but I died.

10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,

And the commandment, which [was] for life, was found, [as] to me, itself [to be] unto death:

11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.

for sin, getting a point of attack by the commandment, deceived me, and by it slew [me].

12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.

So that the law indeed [is] holy, and the commandment holy, and just, and good.

13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.

Did then that which is good become death to me? Far be the thought. But sin, that it might appear sin, working death to me by that which is good; in order that sin by the commandment might become exceeding sinful.

14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.

For we know that the law is spiritual: but I am fleshly, sold under sin.

15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.

For that which I do, I do not own: for not what I will, this I do; but what I hate, this I practise.

16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.

But if what I do not will, this I practise, I consent to the law that [it is] right.

17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.

Now then [it is] no longer I [that] do it, but the sin that dwells in me.

18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.

For I know that in me, that is, in my flesh, good does not dwell: for to will is there with me, but to do right [I find] not.

19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.

For I do not practise the good that I will; but the evil I do not will, that I do.

20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.

But if what I do not will, this I practise, [it is] no longer I [that] do it, but the sin that dwells in me.

21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.

I find then the law upon me who will to practise what is right, that with me evil is there.

22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,

For I delight in the law of God according to the inward man:

23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.

but I see another law in my members, warring in opposition to the law of my mind, and bringing me into captivity to the law of sin which exists in my members.

24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?

O wretched man that I [am]! who shall deliver me out of this body of death?

25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.

I thank God, through Jesus Christ our Lord. So then I myself with the mind serve God's law; but with the flesh sin's law.