< Romerne 4 >

1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
Що ж, скажемо, здобув Авраам, наш праотець за тілом?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
Якщо Авраам був виправданий через діла, він має похвалу, але не перед Богом.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
Бо що каже Писання? «Авраам повірив Богові, і це було зараховано йому як праведність».
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Тепер тому, хто працює, плата зараховується не як благодать, а як належне.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
Однак тому, хто не працює, але вірить у Того, Хто виправдовує нечестивого, його віра зараховується як праведність.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
Так само говорить і Давид, коли називає блаженною людину, яку Бог вважає виправданою без діл:
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
«Блаженний той, чиї беззаконня прощені, чиї гріхи покриті!
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Блаженна та людина, якій Господь не залічить її гріха».
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Це благословення лише для обрізаних чи також і для необрізаних? Ми говоримо: «Авраам повірив Богові, і це було зараховано йому як праведність».
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
Коли було зараховано? Після обрізання чи до обрізання? Це було до обрізання, а не після обрізання!
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
Він прийняв обрізання як знак, як печатку праведності через віру, яку мав ще необрізаним. Так він міг стати батьком усіх, хто вірить, але не був обрізаний, щоб і їм також була зарахована праведність.
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
Він також є і батьком обрізаних, що не лише обрізані, але й наслідують віру, яку мав наш батько Авраам до його обрізання.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
Адже не через Закон Авраам та його нащадки отримали обітницю, що він буде спадкоємцем світу, а через праведність віри.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
Бо якщо нащадками є ті, хто [дотримується] Закону, то віра стає даремною й обітниця скасована.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
Закон викликає гнів, адже там, де немає Закону, немає і його порушення.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Тому обітниця є від віри, щоб вона була з благодаті й була гарантована всім нащадкам – не лише тим, хто дотримується Закону, а й тим, хто вірить, як Авраам, який є батьком усіх нас.
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
Як написано: «Я зробив тебе батьком багатьох народів».[Він є нашим батьком] перед Богом, в Якого він повірив, Який повертає життя мертвим і кличе те, чого немає, як те, що вже існує.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Всупереч надії, він повірив з надією, що стане батьком багатьох народів, як йому було сказано: «Такими [чисельними] будуть твої нащадки».
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
Його віра не ослабла, хоча він і розумів, що його тіло змертвіле (йому було близько ста років) і що утроба Сари змертвіла.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
Він не похитнувся [через] невірство у Божу обітницю, але зміцнився вірою й віддав славу Богові,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
будучи цілком упевненим, що Той, Хто пообіцяв, спроможний [це] виконати.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
Ось чому «це було зараховано йому як праведність».
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
[Слова] «йому було зараховано» були написані не тільки щодо нього,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
але й для нас, бо [віра] має бути зарахована й нам, що віримо в Того, Хто воскресив Ісуса, Господа нашого, з мертвих.
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
Він був виданий [на смерть] за наші гріхи й воскрес для нашого виправдання.

< Romerne 4 >