< Romerne 4 >

1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
Taiganga hwele nantele huje o Ibulahimu, yise wetu hwidala elye bele, apatihene?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
Nantele nkashele u Ibulahimu abhaziwa elyoli hu mbombo, hangali nenangwa ezyahwisovye, nantele saga hwitagalila lya Ngolobhe.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
Eshi ensimbo zigawele? “Abulahamu amwetesheye Ongolobhe, na bhaziwe hwakwe huje alinelyoli.”
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Eshi hwa mtu yawombe embombo eposhenzi zyakwe sezibhaziwa huje hee wenee, hwa huje eshi lideni.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
Nantele hwa mtu yasaga abhomba embombo nkashele ahumweteha omwene yali ahubhazizya elyoli yasagali bhatamu, enyinza zyakwe umtu oyo zibhaziwe huje lyoli.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
O Daudi wope ayanga esalifyo hwa mtu yali Ongolobhe abhazizizye elyoli pasepali nembombo.
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
Ayajile, “Bhasalifiwe bhala bhabhali embibhi zyabho zisajilwe nabhala abhezambe zyabho zyazikwishilwe.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Asalifiwe omtu ola nkashele Ogosi sabhazizizye ezambe.”
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Eshi huje ensalifyo zyabhala bhabhatahiliwe bhene, huje nabha sebhatahiliwe? Eshi tiyanga, “huje o Ibulahimu enyinza zyakwe zyabhaziwe huje lyoli.”
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
Huje yabhaweweleshi? Shila o Ibulahimu ali hu tohala, nantele sasele atahilwe? Sagayali hu tahilwe, eshi ashele tahilwe.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
O Ibulahimu ahambilile ehalama yatahilwe. Ogu gwali muhuli gwela ehaki enyinza yalinayo hani sasele atahilwe. Efumizyo ezyandolesyo ene huja abhombeshe abhe baba wa bhoti bhabhahweteha. Atankashile bhahweli bhabhali atahilwe. Eshi hwahuje ehaki yaibhaziwa hwabhene.
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
Ene yope yamisizye aje o Ibulahimu abhombeshe baba we tohala saga hwabhala bhabhafumila mutohala aje nabhala bhabhazilondola enyayo zya baba wetu o Ibulahimu. Huje ene nyinza yalinayo hwabhatahilwe.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
Hwa huje sanayahali hudajizyo aje eahadi ehafumiziwe hwa Ibulahimu ne papo yakwe, eahadi ene eyaje bhaibhabhagali bhesi huje ehaliashelenle ehaki eyenyinza.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
Huje eshi nashi bhala bhe ndajizyo huje bhagali, enyinzizili nahamo, ne ahadi egalu zenywe.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
Huje eshi edajizyo zileta ilyoyo, huje pala pasepali nedajizyo, nahumo huje huli eshishi.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Hwa huje eli sagalyafumie hunyinza, aje ebheye wene. Amafumilo gakwe, eahadi elipazelu hu mpapo yoti. Na zawa ebha sagaje bhala bhabhamenye edajizyo, huje bhala bhali nenza ezya Ibulahimu. Huje omwene isewetu ate tenti,
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
nashi sesibwilweli, “Ebheshele awe abhe baba wensi enyiji.” O Ibulahimu ali hweli hwola ya menye yaani Ongolobhe yasaga abhapiye abhafwe owomi na kwizye enongwa zyanazimo ajezibhe.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Hata zibhe zyoti zya hwoze, Abulahamu abhejivi amawaminiye Ongolobhe hu siku zyazihwenza. Eshi abha baba wesi enyinji alengane nahala hahagajilwe,”... Esho shayaibha empapo yaho.”
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
Omwene sagali bhinu hunyinza. Abulahamu aheteshe aje obele gwakwe yoyoo gumalishe afwe - ali no umuli wesiku amaha emia emo. Nantele ahetehene nehali eyafwe eyevyanda uya Sala.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
Eshi alengane ne ahadi eya Ngolobhe, o Ibulahimu sagasitile ahumweteshe. Nantele, apewilwe eguvu hunyinza nantele asombele Ongolobhe.
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
Ali amenye loli aje hala hahali Ongolobhe haaidiye ali nouwezo owa hakamilisye.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
Hweli lyope lyabhaziwe humwene abha haki.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Eshi sagayasimbwilwe wene hufaida yakwe, aje yabhaziwe hwa mwene.
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
Yasimbwilwe huliti nantele, hwa bhabhishewe abhaziwe atetatili tihweteha aje omwene azyozyeze Ogosi wetu oYesu afume hwa bhafwe.
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
Ono yayola yalifumiziwe hu mbibhi zetu nazyosewe aje tipate abhaziwe ehaki.

< Romerne 4 >