Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast — but not before God;
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
for what doth the writing say? 'And Abraham did believe God, and it was reckoned to him — to righteousness;'
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
and to him who is working, the reward is not reckoned of grace, but of debt;
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
and to him who is not working, and is believing upon Him who is declaring righteous the impious, his faith is reckoned — to righteousness:
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
even as David also doth speak of the happiness of the man to whom God doth reckon righteousness apart from works:
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
'Happy they whose lawless acts were forgiven, and whose sins were covered;
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
happy the man to whom the Lord may not reckon sin.'
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
[Is] this happiness, then, upon the circumcision, or also upon the uncircumcision — for we say that the faith was reckoned to Abraham — to righteousness?
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
how then was it reckoned? he being in circumcision, or in uncircumcision? not in circumcision, but in uncircumcision;
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
and a sign he did receive of circumcision, a seal of the righteousness of the faith in the uncircumcision, for his being father of all those believing through uncircumcision, for the righteousness also being reckoned to them,
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and father of circumcision to those not of circumcision only, but who also walk in the steps of the faith, that [is] in the uncircumcision of our father Abraham.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For not through law [is] the promise to Abraham, or to his seed, of his being heir of the world, but through the righteousness of faith;
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
for if they who are of law [are] heirs, the faith hath been made void, and the promise hath been made useless;
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
for the law doth work wrath; for where law is not, neither [is] transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Because of this [it is] of faith, that [it may be] according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which [is] of the law only, but also to that which [is] of the faith of Abraham,
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
who is father of us all (according as it hath been written — 'A father of many nations I have set thee,') before Him whom he did believe — God, who is quickening the dead, and is calling the things that be not as being.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Who, against hope in hope did believe, for his becoming father of many nations according to that spoken: 'So shall thy seed be;'
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
and not having been weak in the faith, he did not consider his own body, already become dead, (being about a hundred years old, ) and the deadness of Sarah's womb,
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
and having been fully persuaded that what He hath promised He is able also to do:
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
wherefore also it was reckoned to him to righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
And it was not written on his account alone, that it was reckoned to him,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but also on ours, to whom it is about to be reckoned — to us believing on Him who did raise up Jesus our Lord out of the dead,
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was delivered up because of our offences, and was raised up because of our being declared righteous.
