Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
For what sayth the scripture? Abraham beleved god and it was counted vnto him for rightewesnes.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
To him that worketh is the rewarde not reckened of favour: but of duty.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
To him that worketh not but beleveth on him that iustifieth the vngodly is his fayth counted for rightewesnes.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
Even as David describeth the blessedfulnes of the man vnto whom god ascribeth rihgtewesnes without dedes.
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
Blessed are they whose vnrightewesnes are forgeven and whose synnes are covered.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Blessed is that ma to whom the Lorde imputeth not synne.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Came this blessednes then vpon the circumcised or vpon the vncircucised? We saye verely how that fayth was rekened to Abraham for rightewesnes.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How was it rekened? in the tyme of circumcision? or in the tyme before he was circumcised? Not in tyme of circucision: but when he was yet vncircumcised.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And he receaved the signe of circumcision as a seale of yt rightewesnes which is by fayth which fayth he had yet beynge vncircucised: that he shuld be the father of all them that beleve though they be not circumcised that rightewesnes myght be imputed to them also:
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and that he myght be the father of the circumcised not because they are circumcised only: but because they walke also in the steppes of that fayth yt was in oure father Abraham before the tyme of circumcision.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For the promes that he shuld be the heyre of the worlde was not geven to Abraha or to his seed thorow the lawe: but thorow ye rightewesnes which cometh of fayth.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For yf they which are of the lawe be heyres then is fayth but vayne and the promes of none effecte.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
Because the lawe causeth wrathe. For where no lawe is there is no trasgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Therfore by fayth is the inheritauce geven that it myght come of faveour: and the promes myght be sure to all the seed. Not to them only which are of the lawe: but also to them which are of the fayth of Abraham which is the father of vs all.
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Which Abraham contrary to hope beleved in hope that he shuld be the father of many nacions accordynge to that which was spoken:
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
So shall thy seed be. And he faynted not in the fayth nor yet consydered hys awne body which was now deed even when he was almost an hondred yeare olde: nether yet that Sara was past chyldeberinge.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
full certifyed that what he had promised that he was able to make good.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
And therfore was it reckened to him for rightewesnes.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
It is not written for him only that it was reckened to him for rightewesnes:
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but also for vs to whom it shalbe counted for rightewesnes so we beleve on him that raysed vp Iesus oure Lorde from deeth.
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
Which was delivered for oure synnes and rose agayne forto iustifie vs.
