Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What then shall we say concerning Abraham the patriarch, that by the flesh he obtained?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
But if Abraham was justified by works, he had ground of glorying; yet not before God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
For what saith the scripture? That Abraham believed God, and it was accounted to him for righteousness.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
But to him that worketh, the reward is not reckoned as of grace, but as a debt to him.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
Whereas, to him that worketh not, but only believeth in him that justifieth sinners, his faith is accounted to him for righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
As David also speaketh of the blessedness of the man, to whom God reckoneth righteousness without works,
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
saying: Blessed are they, whose iniquity is forgiven, and whose sins are covered up:
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
and, Blessed is the man, to whom God will not reckon his sin.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
This blessedness, therefore, is it on the circumcision? or on the uncircumcision? For we say, that Abraham's faith was reckoned to him for righteousness.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it reckoned to him? In circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
For he received circumcision, as the sign and the seal of the righteousness of his faith while in uncircumcision: that he might become the father of all them of the uncircumcision who believe; and that it might be reckoned to them also for righteousness:
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and the father of the circumcision; not to them only who are of the circumcision, but to them also who fulfill the steps of the faith of our father Abraham in his uncircumcision.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For the promise to Abraham and to his seed, that he should become the heir of the world, was not by the law, but by the righteousness of his faith.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For if they who are of the law were heirs, faith would be made void, and the promise of no force.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
For the law is a worker of wrath; because where no law is, there is no transgression of law.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Wherefore, it is by the faith which is by grace, that we are justified: so that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but also to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all:
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
as it is written: " I have constituted thee a father to a multitude of nations;" namely before God, in whom thou hast believed; who quickeneth the dead, and calleth those things which are not, as if they were.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
And without hope, he confided in the hope of becoming the father of a multitude of nations; (as it is written: So will thy seed be.)
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And he was not sickly in his faith, while contemplating his inert body, (for he was a hundred years old, ) and the inert womb of Sarah.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
And he did not hesitate at the promise of God, as one lacking faith; but he was strong in faith, and gave glory to God;
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
and felt assured, that what God had promised to him, he was able to fulfill.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
And therefore it was accounted to him for righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
And not for his sake alone, was it written, that his faith was accounted for righteousness;
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but for our sakes also; because it is to be accounted so to us, who believe in him that raised our Lord Jesus Messiah from the dead;
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was delivered up, on account of our sins; and arose, that he might justify us.
