Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What then will we say to have discovered Abraham the (ancestor *N+KO) of us according to [the] flesh?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
If for Abraham by works was justified, he has ground of boasting but not toward God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
What for the Scripture says? Believed then Abraham in God, and it was reckoned to him for righteousness.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
To the [one] now working the reward not is reckoned according to grace but according to debt;
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
To the [one] however not working, believing however on the [One] justifying the ungodly, is reckoned the faith of him for righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
just as also David declares the blessedness of the man to whom God credits righteousness apart from works:
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
Blessed [are] they of whom are forgiven the lawless deeds and of whom are covered the sins;
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
blessed [is] [the] man (of whom *N+kO) certainly not may reckon [the] Lord sin.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
[Is] the blessing then this on the circumcision or also on the uncircumcision? We are saying for (that: *k) was credited to Abraham the faith as righteousness.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it credited? In circumcision being or in uncircumcision? Not in circumcision but in uncircumcision;
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And [the] sign he received of circumcision, a seal of the righteousness of the faith that [he had] [while] in the uncircumcision; for the to be him father of all those believing in uncircumcision, for to be credited also to them the righteousness,
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and father of circumcision to those not of circumcision only but also to those walking in the steps during (the *k) uncircumcision (of the *k) faith of the father of us Abraham.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
Not for through [the] Law [was] the promise to Abraham or to the descendants of him that heir he being (of the *k) world but through [the] righteousness of faith.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
If for those of [the] Law [are] heirs, has been made void faith and has been nullified the promise;
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
For law wrath brings; where (now *N+kO) no there is law, neither [is] transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Therefore it [is] of faith, that [it may be] according to grace, for to be sure the promise to all the seed, not to that of the law only but also to that of [the] faith of Abraham, who is [the] father of all of us —
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
even as it has been written that A father of many nations I have made you, before whom he believed God, who is giving life to the dead and calling the [things] not [into] being as existing;
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
who against hope in hope believed for to become him [the] father of many nations according to that spoken; So will be the offspring of you;
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And not having become weak in the faith (not *K) he considered his own body already expired, a hundred years old about being, and the lifelessness of the womb of Sarah,
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
About however the promise of God not he did waver through unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
and having been fully assured that what He has promised able He is also to do;
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
Therefore also it was credited to him unto righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Not it was written now on account of him alone that it was credited to him,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but also on account of us to whom it is about to be credited, to those believing on the [One] having raised Jesus the Lord of us out from [the] dead,
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was delivered over for the trespasses of us and was raised for the justification of us.
