Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What then shall we say of Abraham, our ancestor in the flesh?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to be proud of, but not before God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
For what does Scripture say? And Abraham believed God, and it was set down to his account as righteousness.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Now if a man earn his pay by his work, it is not counted to him as a favor, but it is paid him as a debt;
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
but a man who does not "work," but believes in him who justifies the ungodly, has his faith imputed to him for righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
Just as David also speaks of the blessedness of the man to whom God imputes righteousness apart from actions.
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
Blessed he says are they whose iniquities have been forgiven, And whose sins have been covered.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Blessed is the man to whom the Lord will not impute sin.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Is this blessing, then, for the circumcised alone? or for the uncircumcised also? Abraham’s faith, I say, was imputed to him for righteousness.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it imputed to him? When he was circumcised? or uncircumcised? Not in circumcision, but in uncircumcision;
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
and he received circumcision as a sign, a seal of the faith- righteousness which he had while he was in uncircumcision; in order that he might be the father of all who believe, even though they are uncircumcised; so that righteousness might be imputed to them.
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
He is the father of circumcision to those who are not merely circumcised, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham which he held while he was as yet uncircumcised.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For the promise that he should be heir of the world did not come to Abraham or to his posterity through law, but through faith- righteousness.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For if those who are righteous through law are heirs, faith is empty and the promise becomes void.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
For law works wrath; but where there is no law, neither is there transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
This is why righteousness is of faith, that it may be a free gift; so that the promise stands firm to all Abraham’s posterity; not to his children of his faith. For in the sight of the God in whom he believed, who gives life to the dead, and calls into being that which is not, Abraham is the father of us all both Jews and Gentiles,
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
as it is written, I have made you a father of many nations.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
For Abraham, hoping against hope, had faith to the end that he might become a father of many nations, according to that which had been spoken, So numberless shall your descendants be.
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
Though he was about a hundred years old, his faith did not fail him when he regarded his own body, now as good as dead. and remembered Sarah’s barrenness.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
Nor did he with regard to the promise of God waver in unbelief, but he waxed strong in faith, while he gave God glory,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
and was fully persuaded that what God had promised, he was able also to perform.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
And so his faith was reckoned to him for righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Now these words were not written simply for his sake, but for us as well.
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
For it will be "reckoned for righteousness." to us also, who believe on him that raised from the dead our Lord Jesus;
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was betrayed to death for our transgressions, and raised again to life for our justification.
