Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What then shall we say that our father Abraham discovered, as a man?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
If Abraham was really justified by works, he has a boast—but not before God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
So what does the Scripture say? “Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness.”
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Now to him who works, the pay is not counted as a gift but as an obligation.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
But to him who does not work but believes on Him who justifies the ungodly, his faith is credited as righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
Just as David speaks of the blessing of the man to whom God credits righteousness apart from works:
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
“Blessed are they whose lawless deeds have been forgiven, and whose sins have been covered up.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Blessed is the man to whom the Lord will not impute sin!”
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Is this blessing then only for the circumcised, or also for the uncircumcised? Since we say that faith was credited to Abraham as righteousness,
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
how then was it credited? After he was circumcised or while still uncircumcised? Not circumcised, but uncircumcised!
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And he received the sign of circumcision, a seal of the righteousness from his faith while still uncircumcised, so that he might be the father of all those who believe while uncircumcised, in order that this righteousness may be credited to them also,
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and the father of the circumcised—not only those who are circumcised, but especially those who follow in the footsteps of the faith of our father Abraham while still uncircumcised.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
Now the promise that he would be the heir of the world was not to Abraham, or his seed, through law, but through the righteousness of faith.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For if those who are of law are heirs, the faith is made empty and the promise has been invalidated;
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
because the law produces wrath, since where there is no law neither is there transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
For this reason it is of faith so that it may be according to grace, in order that the promise be guaranteed to all the seed—not only to those of law, but also to those of the faith of Abraham, who is the father of us all;
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
just as it is written: “I have made you a father of many ethnic nations”—in the presence of Him whom he believed: God, who gives life to the dead and calls the nonexistent things as though they did exist.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Contrary to hope, Abraham in hope believed, so as to become a father of many ethnic nations, according to what had been spoken: “So shall your seed be.”
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And not being weak in faith, he did not consider his own body, already dead (being about a hundred years old), or the deadness of Sarah's womb.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
He did not waver at God's promise in unbelief; rather, he was strengthened by the faith, giving glory to God,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
being fully convinced that what He had promised He was also able to perform
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
—that is why it was credited to him as righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Now it was not only for his sake that it was written that it was credited to him,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but for our sake also, to whom it will be credited, we who believe on Him who raised Jesus our Lord from the dead,
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was delivered up because of our transgressions, and was raised because of our justification.
